http://map.gsfc.nasa.gov/media/030658/ http://map.gsfc.nasa.gov/media/030640/ Et eksempel på galakser som har kollidert. Her har en galakse passert tvers gjennom en annen. Resultatet ble som ringer i vann: En ring av intens stjernedannelse sprer seg utover. Foto: ESA/NASA. Av Knut Jørgen Røed Ødegaard
http://map.gsfc.nasa.gov/media/030658/ http://map.gsfc.nasa.gov/media/030640/ Et eksempel på galakser som har kollidert. Her har en galakse passert tvers gjennom en annen. Resultatet ble som ringer i vann: En ring av intens stjernedannelse sprer seg utover. Foto: ESA/NASA. Av Knut Jørgen Røed Ødegaard
natur asfalt sko bevegelse friksjon bilde teknikk landing Nye ideer
ARNE HOLE Publisert: 07.09.04 kl. 00:01 Aftenposten For 16 år siden løp fire mann under 13,40 på 5000 meter i NM. I år kom ingen under 14,27. Johan Kaggestad tror han vet hvorfor. Glemte. I 1988 sluttet Johan Kaggestad i Norges Friidrettsforbund. Ingen ba om at en av Norges mest suksessrike langdistansetrenere gjennom tidene overbrakte kunnskapene sine til nestemann. Det tok mange år før det ble vist interesse for den erfaring som ble samlet. Bortsett fra i Sverige! I dag er norsk mellom- og langdistanse bedrøvelige greier - med noen få unntak. - Det er enkelt å komme seg opp på et visst nivå i løping. Vi har kunnskap om hvor mye folk må løpe for å bli gode. Den nye generasjonen må ikke tro at det er noen snarveier dit. 80 prosent er basis - og den tuller du ikke med, formaner Kaggestad. - Vi vet hva de beste har gjort, og de som vil bli like gode må gjøre det samme. De siste 20 prosentene gir rom for kreativitet, og det er der Marius Bakken har vært god, sier Kaggestad. Ingrid Kristiansens og Grete Waitz' gamle trener ble i fjor høst hentet inn igjen av friidrettssjef Ketil Tømmernes i NFIF. Nå er han fagansvarlig for mellom- og langdistanse og satser på gammel filosofi - sammen med Leif Inge Tjelta.
Fakta: Tilbakegangen Bredden i norsk mellom- og langdistanse har forsvunnet i løpet av de siste 10-15 årene. Tallenes tale er klar: I NM på 5000 meter i 1988 løp ti mann under 14,00. I år var vinnertiden 14,27. Av de 30 beste tidene på 5000 meter har bare to kommet de siste 12 årene (Marius Bakken og Jim Svenøy). På 10 000 meter for menn er de åtte beste tidene minst 14 år gamle. På maraton for menn er de åtte beste tidene minst ni år gamle. Neste år er det 50 år siden Audun Boysen løp 800 meter på 1.45,9 på koksgrusen på Bislett. I år har én mann vært under 1,50. Ingen er under 3,40 på 1500 meter. Lars Martin Kaupang løp på 3.37,4 for 18 år siden. Bare én mann har løpt fortere på 10 000 enn verdensrekorden til Ingrid Kristiansen Ingen jenter er i nærheten av norgesrekordene til Grete Waitz og Ingrid Kristiansen på 1500, 3000, 5000, 10 000 og maraton. Ingrids tider på 10 000 og maraton ville gitt førsteplass på årets verdensstatistikk. Publisert: 07.09.04 kl. 00:01 Aftenposten
Vet mye - Kajakktrener Kjell Tore Solvang forfekter det samme synet som meg; vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt. Vi må ikke la kunnskapen bli borte. I roing og padling har de en treningskultur som har gått i arv. Folk vet hvor mye de må trene for å bli gode, sier Kaggestad, som synes NM i friidrett de siste årene er blitt en nokså trist affære. - Vi kan ikke gå på akkord med utøvere som ikke vil følge den aksepterte 80-prosentbasisen. Jeg er klar på at det heretter ikke skal gis støtte til dem som ikke tilpasser seg den aksepterte treningskunnskapen som basis. Roere og padlere er helt klare på at hvis man ikke trener det som er akseptert for å lykkes internasjonalt, er de ikke med på landslagssatsingen. Men, det er frivillig å trene det som må til. Vil man ikke det, så er idretten en hobby som klubb og utøver selv får finansiere, mener Kaggestad. Kaggestad satser bredt, slik han gjorde den gang Norge var en løpernasjon og sikret seg verdenscupen i maraton for lag i 1982. Publisert: 07.09.04 kl. 00:01 Aftenposten
Sans for faggrupper
- Tømmernes bygger faggrupper, og det har jeg veldig tro på. Det er en viktig utfordring å skape gode treningskulturer - få en kultur hvor man vet at man gjør nok riktig. Jeg er også for kreativitet. Men du roter ikke med de 80 prosentene i bånn. - Ser du lyspunkter? - Flere. Knut Kvalheim er i en god prosess med Susanne Wigene. Karl Johan Rasmussen er på vei mot noe bra på maraton. Odd Morten Brekke, Kjetil Måkestad og Joachim Brøndbo er også spennende. Trine Pilskog tåler ikke mer trening enn det hun bedriver nå, men har fokusert på det viktigste, sier Kaggestad, som merket seg at maratonvinneren i OL noterte 2,10. I 1982 hadde Norge tre mann (Norge vant verdenscupen for lag) som løp den samme løypa på 2,13. I OL løp bare fire mann under 2,13. Men det går mot bedre tider igjen. Publisert: 07.09.04 kl. 00:01 Aftenposten
Tilbakegang på mellom- og langdistanseløp Norge-Norden-Verden Forklaringer-forklaringsmodeller
Play station, kjøring til skole og trening. Manglende bredde, miljø og sult. J.Kaggestad: 80% basis roter du ikke med I.Kristiansen: Vet ikke, eller kanskje for mange konkurranser (maraton) eller for få (5000m og 10000m)
Jogging med vibrasjon
Glem supersko med støtdemping og luftputesåler. Joggeskader skyldes ikke støt mot asfalten, men resonans og vibrasjoner i kroppsvevet, ifølge canadiske forskere. Når kneet svikter etter en tøff joggerunde er det lett å skylde på harde sammenstøt mot asfalten. Men det er ikke den direkte årsaken, hevder dr. Benno Nigg ved University of Calgary. Nigg og hans team i universitetets Human Performance Laboratory har i en årrekke forsket på den perfekte idrettsskoen, og utviklet blant annet favorittskoa til David Beckham. Forskningen har ikke vist noen sammenheng mellom kraften i støtet mot bakken og antall skader hos løpere: Raske løpere treffer bakken med to til tre ganger så stor kraft som langsommere løpere, men får ikke flere skader, ifølge Niggs undersøkelser. - Folk som løper på hardt eller mykt underlag har samme antall skader, så det er ikke støtet mot bakken som gir skadene. Oppfatningen av støtbelastning som hovedgrunnen til joggeskader er opplagt ikke godt begrunnet., sier Nigg.
Vibrasjoner i vevet Men aktive joggere og løpere får likevel belastningsskader. Støtet når hælen treffer bakken skaper vibrasjoner i det myke kroppsvevet. - Når du lander på foten går en sjokkbølge opp gjennom kroppen og det myke kroppsvevet, som knehasene eller leggmusklene, og de begynner å vibrere, forklarer Nigg. - Denne vibrasjonen er ubehagelig og koster energi. Musklene spennes automatisk for å begrense vibrasjonen, og dess mer de må arbeide, dess mer stressende og belastende er joggingen.
Vibrerer i ulik frekvens Benno Nigg og kollega Katherine Boyer festet sensorer fire steder på kvadriceps-muskelgruppen på forsiden av låret til løpere. De fant forskjeller i mengden av vibrasjon mellom målestedene, som tyder på at vibrasjonen forplanter seg ulikt gjennom beinas vev og muskler. Vibrasjonene har forskjellig frekvens i forskjellige personer - avhengig av kroppsvekt og hvor trente musklene er. Hvis du velger de gale skoa, risikerer du å forsterke vibrasjonen i kroppsvevet når du løper. Dermed må musklene slite mer med å motvirke effekten, og belastningsskader kan lure rundt hjørnet - selv med fete støtdempersåler.
Stol på kroppen Framtidens sko vil kunne redusere sjokkbølgen og vibrasjonene, og kan gjøre løping til en ny opplevelse, spår Katherine Boyer. - Løpere vil kunne løpe raskere og yte mer, eller bli mindre slitne og mindre skadeutsatte, sier hun. Fram til den tid må vi nøye oss med dagens gode, gamle joggesko. Men hvordan skal vi finne skoa som passer oss og vår egen "muskelfrekvens"? Stol på hva kroppen sier, anbefaler Nigg: - Hvis skoene er ukomfortable, la være å kjøpe dem. (Forskning.no) Referanse: Katherine A. Boyer og Benno M. Nigg: Soft tissue vibrations within one soft tissue compartment (Journal of Biomechanics Vol. 39/4)
Vibrations - Damages to Nerves
Govindaraju et al., 2006 Rat tail nerves 4 hrs intermittent vibration 60 Hz Thickening of myelin membrane Separation of myelin membrane Increase interstitial space Myelin membranes Myelinated fiber Non myelinated fiber Control Vibrations
Comments