SKYERDannelse av skyer:
De prosessene som fører til kondensasjon i den frie atmosfæren, og som gir skydannelse er som regel: 1. Kjøling av luften slik at den når doggpunktstemperaturen (metning).
a) Adiabatisk avkjøling av luft som stiger
b) Ustråling
c) at luften strømmer fra varmere mot kaldere underlag
2. Tilførsel av fuktighet og/eller blanding av luftmasser.
Vurdering av skymengde:
- Few: 1-2/8
- Scattered: 3-4/8
- Broken: 5-7/8
- Overcast 8/8
Skybase: Høyden opp til underkan
SKYER
Dannelse av skyer:
De prosessene som fører til kondensasjon i den frie atmosfæren, og som gir skydannelse er som regel: 1. Kjøling av luften slik at den når doggpunktstemperaturen (metning).
a) Adiabatisk avkjøling av luft som stiger
b) Ustråling
c) at luften strømmer fra varmere mot kaldere underlag
2. Tilførsel av fuktighet og/eller blanding av luftmasser.
Vurdering av skymengde:
- Few: 1-2/8
- Scattered: 3-4/8
- Broken: 5-7/8
- Overcast 8/8
Skybase: Høyden opp til underkant av laveste skylaget som dekker mer enn 4/8 av himmelen. Måles med skylyskaster eller pilotballonger.
Faser:
1. Cumulusstadiet
2.Det modne stadiet, regnstadiet
3.Oppløsningstadiet
Farer:
Sterk turbulens med kraftige vindstøt og vertikale luftstrømmer (opp til 1800 ft/ min)
Kraftig nedbør med fare for ising og hagl
Stor risiko for lyn og torden
Spm
Altostratus og Nimbostratus kan forveksles.Hvordan kan man kjenne dem fra hverandre?
Det faller regn fra As
Det faller regn fra Ns
Bare Ns gir tordenvær
Det faller regn fra begge, men mest fra As
Fra hvilken skyer faller det ofte underkjølt regn om vinteren?
Cumulunimbus
Nimbostratus
Stratocumuls
Stratus
Tåke
Egentlig skyer som ligger helt nede ved bakken.
Dråper så små at de holder seg svevende.
For tåkedannelse: Nødvendig at luften blir mettet med vanndamp.
Tåketyper: - Strålingståke: Klare netter når varmeutstråling fra bakken er stor, temperaturen faller, og luften nær bakken blir kjølt ved ledning.
- Adveksjonståke: Når varm, fuktig luft strømmer over et kaldt underlag. Vindavhengig
- Orografisk tåke (fjellskyer). Når stabil luft strømmer oppover langs stigende terreng.
- Fronttåke: Foran varmfronter og bak kaldfronter kan det dannes tåke.
- Frostrøyk: Når svært kald luft beveger seg over fuktig varmt underlag. (når havet/vannet damper).
Prosesser som kan føre til oppløsing av tåke:
- Oppvarming
- Vind
- Nedbør
- Kunstig oppløsning (tørris)
Tåke spm.
Den viktigste betingelsen for at det kan oppstå strålingståke og adveksjonståke er at:
Temperaturen synker
Temperaturen stiger
Luften tilføres fuktighet
Det er helt overskyet
Hvilken værfenomener kan ventes om temperaturen ligger nær duggpunktstemperaturen?
a) Sterk vind i høyden
b) Ishagl
c) Turbulens
d) Tåke
Når det er tåke over et landområde kan man generelt regne med:
At luften er stabil
At luften er meget instabil
At luften er meget ustabil
At det ikke er noe forbindelse mellom værforhold og luftens stabilitetsforhold
Nedbør
To utløsende årsaker:
- Vanndamp og iskrystaller i skyene. Når iskrystallene begynner å vokse, får de større fallhastighet.(kjedereaksjon).
- Vanndråper støter sammen, begynner å falle, støtter sammen med flere osv. (kjedereaksjon).
Typer
- Yr
- Kornsnø
- Yr som fryser
- Regn
- Iskorn
- Regn som fryser
- Snø
- Sludd
- Ishagl
Konsekvens for oss: Nedsatt synsvidde.
Synsvidde
Dag vs natt.
- Flysikt: Sikten fremover fra førrerrommet i et luftfarttøy.
- Rullebanesikt (RVR): den distanse en flyger i et luftfarttøy på rullebanens senterlinje kan se oppmerkinger eller lys som viser banens begrensninger eller markerer dens senterlinje.
- Skråsikt
- Vertikalsikt
- Landing i røyk og tåke: se bilde.
Røyk, tåke, dis og fokk reduserer flysikten
Ising
Tre typer:
- Klaris
- Rimis
- Rim
Underkjølt regn og yr
Virkning av is fører til tapt løfteevne:
- Ødelagt vingeprofil
- Mer vekt
- Is på frontruten: Ingen sikt.
Klassifikasjon:
- Lett ising
- Moderat ising
- Sterk ising
Spm
Hvilken av følgende nedbørstyper gir den farligste isdannelsen?
Snøfall
Sneblandet yr
Regn
Kornsne
Hva betyr RVR
Vertikalsikt
Flysikt
Horisonalsikt
Rullebanesikt
Vind
Vind oppstår pga. trykkforskjeller. Luftmassene vil prøve å utjevne trykket. (trykkkraft)
Corieliskraft: På grunn av jordrotasjonen vil vi få en avbøyingskraft.
Friksjon: Pga. friksjon ved bakken, vil vinden dreje mot høyre og øke i høyden.
Måles i retning (grader) og styrke (knop).
Kardinalretningene: N, S, Ø, V
Lokale vindforhold: - Sjø og landvind
- Berg og dalvind
- Fønvind
Vind spm.
Vindstyrken måles med:
Vindfløy
Vindpølse
Anemometer
Temograf
Vinden blåser fra nord til sør (nordavind). Hvordan angis retningen?
180 grader
270 grader
360 grader
090 grader
Hvis man flyr dirkete mot et høytrykksensentrum på den nordlige halvkule, vil omtrent vindretning være:
Ren motvind
Ren medvind
På skrå inn fra høyre forfra
På skrå inn fra venstre forfra
Fronter spm
Vi har en kaldfront når:
Vi har en varmfront når:
Vi har en stasjonær front når:
En okkolusjon er en benevnelse på forhold det forholdet at:
Kald luft fortrenger varm luft
Varm luft fortrenger kald luft
Fronten ligger stille
En kald front innhenter en varmfront
Varmfront, kaldfront
Okkolusjon
Spm
Du observer at det etter to timers heftig regn klarner opp samtidig med en dreining av vind fra vest mot nord. Du kan gå utifra at det har passert:
Kaldfront
Regnskur
Varmfront
Antisyklon
Den typiske skytypen i en fuktig kald luftmasse er:
Ac
Cu
St
Ns
Klimatologi
Klassifisering:
- Tropisk regnklima
- Tørt klima
- Temperert regnklima
- Kaldt snø- og skogklima
- Polarklima
Klima i Norge:
- Kystklima: Fuktig og mildt hele året.
- Innlandsklima: Tørt og større temperaturvariasjoner avhengig av årstid.
- Værskiller; Fjellene mellom vest- og østlandet, Trondheim, Saltfjellet syd for Bodø.
Fjellflyging: Raskt skiftende vær, tåkehyppighet om vinteren, fjellvinder, whiteout.
Spm
Om vinteren i Norge er luftrykket stort sett:
Høyere over land enn over hav
Lavere over land enn over hav
Vanligvis uforandret over vann og over hav
Det er ingen fremherskende forhold vedrørende lufttrykk over land og hav om vinteren
På værstasjoner i innlandet i Norge måles stort sett høyeste lufttrykk:
I stabile varme sommersituasjoner
Sammen med nordavind om vinteren
På rolige vårdager
I rolig kaldt vintervær
Lavtrykk og nedbørsområder som har innvirkning på været i Norge, kommer som oftest fra:
Nord
Øst
Sør
Vest
Meterologisk betjening av lutftarten
Meterologer
Meterologisk institutt
Værskip, Værballonger, Satellitter
ICAO (International Civil Aviation Organisation) stiller krav til meterologiske data.
ICAO (International Civil Aviation Organisation) stiller krav til meterologiske data.
Comments