Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Pasientens egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste Pasientbehandlingen i makroperspektiv Verdi for pasienten, og skal være styrende for alt vi gjør
Behandlingsprosessen
Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Oppfølging Vurdering Diagnostikk Kontroll Behandling Dette er behandlings-prosessen i helsetjenesten. Det faglig kunnskaps-grunnlaget skal ligge i denne prosessen. Behandlingsprosessen har en logisk sammenheng, men ytes ikke nødvendigvis sammenhengende Henvisning Oppfølging Undersøkelse
Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Pasientens ”forløp” Kontroll Vurdering Diagnostikk Kontroll Behandling Dette er pasientforløpet for pasienten. Det inneholder faglige tiltak, service, ventetid, forflytning mm Begrepet forløp er verdinøytralt. Alle pasienter er i et forløp, ikke alle forløp er gode faglige, pasientopplevd, servicemessig etc For pasienten er pasientforløpet virkeligheten ……
Behandlingslinjer Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Planlegge behandlings tiltak Kontroll Vurdering Diagnostikk Behandling Kontroll ”Et godt behandlingsforløp” er et forløp som følger en kunnskapsbaserte behandlingsprosesses og som er organisert kosteffektivt, oppleves godt for pasienten og skaper verdi til oppfølgende prosess (feks primærhelsetjenesten)
Behandlingslinjer Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Planlegge behandlings tiltak Kontroll Vurdering Diagnostikk Behandling Kontroll ”Standardiserte behandlingslinjer” er et forhåndsdefinert forløp, med en forhåndsdefinert ressursplan for en pasientgruppe. Standarden har et teoretisk og til dels universelt grunnlag, men den krever implementering i en konkret organisasjon
Pasientens behandlingsforløp
HBO HBO Sykehus
Feilmedisinering hos pasienter innlagt i sykehus
Studie fra St.Olav tok for seg 2988 avviksrapporter ved sykehuset i perioden 2002-2006 610 (20,4%) rapporter omhandlet legemiddelfeil Nesten utelukkende sykepleiere som rapporterer feil
Når går det galt?
Studien konkluderer med at den vanligste type av feilmedisinering er at pasienten får en annen dose eller et annet legemiddel enn det som er ordinert. (610 tilfeller rapportert over en 3 års periode) Utydelig kurveføring, vanskelig lesbar håndskrift og uklare telefonordinasjoner er typiske legerelaterte forhold som fører til feil. Teigen, Rendum, Slørdal og Spigseth 2006
Når går det galt?
610/3 = 104 tilfeller pr år av meldte feilmedisineringer St Olav hadde i perioden 150 000 innleggelser og over 900 000 somatiske liggedøgn Dette gir en feilprosent på 0,07%
Når går det galt?
Er vi friskmeldt?
Forekomst av innlagte 10% Dødelighet % av u.h. 5% Forebyggbarhet 50% Liggedøgn per u.h. 7
Gjennomsnittstall fra 8 rapporter Peter F Hjort, 2007 Her er en viktig grunn: Uheldige hendelse i somatiske sjukehus, internasjonale rapporter
Om man ikke skjønner hvorfor det er nødvendig med systematisk forbedringsarbeid, er det bare å se på tall som dette: HSM hadde 25.000 innlagte pasienter i 2007. Stemmer estimatene har vi disse tallene 2500 opplevde u.h. 125 av disse døde hvorav halvparten kunne vært unngått (forbedringsarbeid) Uheldige hendelser førte til 17.500 ekstra liggedøgn
Stemmer estimatene har vi disse tallene for Helse Sunnmøre
25.000 innlagte pasienter i 2007 2500 opplevde u.h. 125 av disse døde, hvorav halvparten kunne vært unngått (forbedringsarbeid) Uheldige hendelser førte til 17.500 ekstra liggedøgn (dvs 9% av alle våre liggedøgn)
Ålesund sjukehus - dagens situasjon
87% avvik i kilder til lm-anamnese 50% av epikriser/ orientering til pasient inneholder minst 1 feil/mangel Innleggelse Utskrivning Opphold
Prosjekt legemiddelanamnese (2006) Metode
Opplysninger om legemidler i kurve ble sammenlignet med informasjon fra andre kilder: Fastlege Hjemmesykepleie evt institusjon Pasientens egne medisiner
Prosjekt legemiddelanamnese pasienter
Pasienter lagt inn som øyeblikkelig hjelp ved Med 1 eller med 6 i perioden april – august 2006 53 personer Gjennomsnittlig ant. legemidler: 8,4 (4-18)
Prosjekt legemiddelanamnese Resultater
Doseringsavvik (legemiddel registrert i alle kilder, men ulik dosering) hos 60 % av pasientene (32), 1-3 avvik per pasient Legemiddelavvik (legemiddel mangler i en eller flere av kildene) hos 72 % av pasientene (38), 1-18 avvik per pasient Bare hos 13 % pasientene ble det ikke funnet avvik
Prosjekt legemiddelanamnese Øvrige funn
Ingen skriftlige rutiner for opptak av legemiddelanamnese/mottak av pasient Ingen dokumentasjon av hvor opplysningene i kurven er hentet fra
Legemiddelhåndteringsprosessen
Legemiddelhåndteringsprosessen
13 administrative styrende dokument 29 styrende dokument knyttet til anamneseopptak og medikamenthåndtering
Comments