Retningslinjene for den økonomiske politikken Mars 2006
Underdirektør Fridtjof Berents
Økonomiavdelingen
Retningslinjene for den økonomiske politikken Mars 2006
Underdirektør Fridtjof Berents
Økonomiavdelingen
Disposisjon
Fornuftig håndtering av petroleumsformuen
Stabil økonomisk utvikling på kort og lang sikt
Arbeidskraft er vår viktigste ressurs… Nasjonalformue per capita. 2003
Herav som følge av produktivitets-
vekst
Nasjonalbudsjettet 2001 … Store overskudd i statsbudsjettet …
Utfordringen: forvalte forbigående høye petroleumsinntekter slik at de gir grunnlag for varig økt velstand
Sentralt - bruken av inntektene må skilles fra opptjeningen
Et hovedformål med fondsoppbyggingen
Utvinningen har en typisk ”bjelleform”
Forbruket bør være jevnere fordelt overtid
For rask bruk gir store omstillinger og reduserer velferden
Hvordan bør vi forvalte oljeformuen?
Andre lands erfaringer
har ikke klart å holde igjen i pengebruken
har ikke klart å forvalte inntektene på en forsvarlig måte
har mistet "trykket" på nødvendig strukturreformer
Eksempler
Gull: Spania ved koloniseringen av Amerika på 1600-tallet
Olje: Nederland (hollandsk syke), Storbritannia og flere andre oljeproduserende land.
Litteratur: Karl: The Paradox of Plenty, Gelb: Oil Windfalls: Blessing or Curse? og Isachsen: Hva gjør oljepengene med oss?
Ressursrikdom er negativt korrelert med økonomisk vekst
Naturressurser som andel av nasjonalformue BNP per
capita Source: Sachs and Warner (1995) -BNP pr. capita 1970-89 vs. andelen eksport fra naturressurser I 1971.
97 utviklingsland
Hvor mye bør vi bruke av formuen?
Oljen og gassen er en ikke-fornybar ressurs
oljeinntektene er uttapping av formue, ikke inntekt i vanlig forstand
må gjøres om til en permanent inntekt
formuen transformeres fra olje i bakken til finanskapital
Fra teori: "bruk realavkastningen av formuen"
(permanentinntekten)
Men - tar ikke hensyn til
usikkerhet i fremtidige oljeinntekter
vekst i utgifter til pensjoner og omsorg for eldre
omstillingskostnader (jevn innfasing)
Handlingsregelen: "bruk realavkastningen av fondskapitalen"
Konkretisering av handlingsregelen
Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning (4 pst.) av Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Petroleumsfondet)
Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet
Omlegging av pengepolitikken: En del av de nye retningslinjene for den økonomiske politikken
Økt bruk av oljeinntekter => behov for å klargjøre viktigheten av lav og stabil inflasjon
Pengepolitikken må spille en sterkere rolle i stabiliseringspolitikken når budsjettpolitikken fikk et mer langsiktig siktemål
Vi ble mer lik andre land ("hyllevare") => standard fleksibelt inflasjonsmål regime
Operativ retningslinje:
Lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst.
Fleksibel inflasjonsstyring
Handlingsregelen i praksis
Realavkastning av SPU og strukturelt underskudd Mrd. 2006-kroner
Store petroleumsinntekter er allerede brukt Netto kontantstrøm fra statlig petroleumsvirksomhet og oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet. Mrd. 2005-kroner
Statens petroleumsfond (nå SPU)
Et redskap for statens finansielle sparing - synliggjøring av bruken av petroleumsinntektene
Før opprettelsen av Petroleumsfondet ville et overskudd på statsbudsjettet ha blitt plassert direkte i Norges Bank på statens konto
Avsetningene av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbyggingen gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet
Statsbudsjettet og Petroleumsfondet
Fondet Stats- budsjettet Avkastning Inntekter Utgifter Overføring for å finansiere oljekorrigert underskudd Oljeinntekter
Ansvarsdelingen mellom Finansdepartementet og Norges Bank
Finansdepartementet gir retningslinjer for forvaltningen, herunder - hvilke land fondet skal investeres i - hvilke aktivaklasser (aksjer, obligasjoner) - hvilke referanseindekser som skal følges - risikorammer for Norges Banks forvaltning
Retningslinjene er reflektert i fondets referanseportefølje
Norges Bank skal, innenfor retningslinjene, søke å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat avkastning.
Departementet skal rapporterer til Stortinget.
Utfordringer for SPU
Press på å bruke mer av fondets midler
Forholdet til handlingsregelen (et slags statsbudsjett II)
Investeringer i infrastruktur som ikke øker veksten
Press for å la fondet tilflyte norsk næringsliv
Under "dekke av" å styrke det aktive eierskapet (Norman/Reve/Roland). Men, lav kapitalavkastning er et tegn på rikelig tilgang på kapital, ikke omvendt
Gir lavere avkastning på fondet og mindre stabil norsk økonomi
Press for at fondet ikke skal forvaltes profesjonelt
Særbehandling av norske forvaltere
Mer aktive internasjonale plasseringer/strategiske oppkjøp
Men så må vi huske at …
”Staten kan velge sammensetning, krav til avkastning og risikoprofil på sine finansielle investeringer uten å skjele til finansieringsbehovet til norske foretak. Norske bedrifter på sin side kan velge låne- og egenkapitalstruktur uavhengig av statens finansielle investeringer. Mellom staten som investor og bedriftenes kapitalbehov er det et kapitalmarked. Dette markedet gjør at statens og bedriftenes valg kan atskilles. Vi bør ikke behandle fordelingen av statens finansinvesteringer og bedriftenes valg av finansiering som om vi har en bytteøkonomi.”
Sentralbanksjefens årstale 2001
Comments