Prioriterte saker 2011 - 2012 Styrevedtak juni 2011
Prioriterte saker 2011 - 2012 Styrevedtak juni 2011
Næringspolitikk - oversikt
Økt matproduksjon og inntekt Inntekt og investeringer Landbruks- og matmeldinga Maktforhold i matvarekjeden Energi- og klimaspørsmål Landbruksbasert næringsutvikling Jordvern Rovdyr Utdanning og kompetanse - rekruttering til utdanning
I følge FAO må verdens matproduksjon økes med 70 % fram mot 2050. Også i Norge vil befolkningen øke, anslagsvis med en million fram til 2030. Økt matproduksjon vil fortsatt være en hovedsatsing i kommende arbeidsår. ‹#›
Inntekt og investeringer
Inntektsmålsetting Jordbruksavtalen Investeringsvirkemidler Importvern – prosenttoll Næringsstøtte ikke spesielt for jordbruket Kostnadsreduksjoner Skatt og avgift Grunneierspørsmål
Må få politisk oppslutning om en inntektsmålsetting som innebærer kronemessig lik inntektsutvikling for jordbruket og betydelig reduksjon i inntektsforskjellene, sammenlignet med andre samfunnsgrupper. Jordbruksavtalen og ulike investeringsvirkemidler må videreutvikles som inntektsinstrument for landbruket. Sammen med muligheter for fornying av driftsapparat og sosiale rettigheter som andre, er dette viktige faktorer for å sikre rekruttering. Prosenttoll må benyttes der dette gir et bedre importvern. Allianser, kontakter og samarbeid er viktig for økt påvirkningskraft i internasjonale saker og handelspolitiske spørsmål. For å dokumentere at næringsstøtte ikke er spesielt for jordbruket, må støtte til andre sektorer enn jordbruk synliggjøres bedre. Bondelaget vil medvirke til at det arbeides videre med å redusere kostnadene og bedre bunnlinja i næringa. Andre sider ved inntektsdannelsen er skatt og avgifter. Det må arbeides videre med etablering av en fondsordning med skattefordel der bønder kan sette av midler til framtidige investeringer. Avskrivningssatsene må reflektere levetida for investeringen. Næringsformue må fritas for formuesskatt. Bondelaget vil som grunneierorganisasjon arbeide videre med å sikre rettighetene til og råderetten over egen eiendom for medlemmene og i landbruket. ‹#›
Politiske prosesser
Landbruks- og matmeldinga Varslet i november Påvirkningsarbeid helt til framlegging Stortingsbehandling – jobbe mot næringskomiteen Årlige jordbruksforhandlinger syretest Maktforhold i matvarekjeden Foregår intens posisjonering fra kjedene Høringsfrist i desember Bondelaget jobber politisk, støtter de fleste forslagene Viktig å sikre samvirke markedsmakt
Norges Bondelags påvirkningsarbeid vil fortsette fram til meldinga er framlagt og endelig behandlet i Stortinget. Oppfølging av meldinga, bl.a i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlignene blir syretester på politisk vilje til å prioritere landbruket. I høringsprosess og politiske behandling av Matkjedeutvalget rapport vil Norges Bondelag bidra til at gode forslag omsettes i politiske vedtak. Videre vil tiltak som kan styrke samvirket bli prioritert. ‹#›
Energi og klima
Del av globale matproduksjonsutfordringene Ambisiøse målsettinger Småkraftprosjektet utvides til vindkraft Bioenergi, biogass, utslippsfrie alternativ Flere prosjekter Egen strategi fir klima- og energiarbeid
Energi- og klimaspørsmål er en del av de globale matproduksjonsutfordringene. Vårt arbeid med energiutvikling vil være en del av løsningen for framtidas miljøutfordringer. Småkraftprosjektet utvides til å gjelde også vindkraft. Det vil bli arbeidet videre med bioenergi, biogass og andre utslippsfrie alternativ som kan bidra til et fossilfritt landbruk innen 2030. I samarbeid med Nobio settes det nå i gang et energiprosjekt i organisasjonen, delvis finansiert av Innovasjon Norge. En strategi for klima- og energiarbeidet i Bondelaget vil bli lagt fram for styret. (Ref. siste styremøte) ‹#›
Landbruksbasert næringsutvikling
Viktig for enkeltbønder og økt verdiskaping i lokalsamfunn Inn på tunet – kvalitetssikring – kurs Regional matkultur Lokale mattradisjoner
Landbruksbasert næringsutvikling bidrar til økt verdiskaping både for enkeltbønder og i mange lokalsamfunn. ”Inn på tunet” er ei viktig og framtidsrettet næring som Bondelaget skal ta et særskilt ansvar for å utvikle. Det må også stimuleres til verdikjedetenking, regional matkultur og utvikling av lokale mattradisjoner. ‹#›
Jordvern
Høyt prioritert – eget strategiutvalg 0-visjon Innarbeides i nasjonale planer Nasjonal Transportplan (NTP) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) Holdningsskapende arbeid Spørreundersøkelse ifm valget avdekker utfordringer hos mange politikere
Arbeidet med jordvern vil bli prioritert høyere i kommende år. Det vil bli jobbet systematisk med sikte på mer restriktiv jordvernpolitikk. En nullvisjon må være det langsiktige målet. Jordvernhensyn må i langt sterkere grad innarbeides i nasjonale planer slik som Nasjonal Transportplan (NTP) og Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (RPR-ATP). Fylkeslagenes arbeid samordnes på dette feltet i større grad med sentralleddet (Ref. henstilling fra årsmøtet, Rogaland). Holdningsskapende arbeid og nettverks- og alliansebygging må videreutvikles gjennom en bredest mulig allianse. Mer aksjonsrettede virkemidler må vurderes ‹#›
Rovdyr
Høyt prioritert – politikk feilslått Legge press for oppfølging av tiltakene i SM II og rovviltforliket fra juni 2011 Fylkeslagene tett kontakt med de regionale rovviltnemndene
I det kommende arbeidsåret vil Norges Bondelag særlig prioritere arbeidet med rovviltforvaltning. Mindre utnytting av beiteressurser, nedlegging av husdyrproduksjon og redusert hjorteviltbestand er nå synlige resultater av en feilslått rovviltpolitikk. Myndighetene må følge opp politikken og tiltakene det er enighet om i regjeringsplattformen Soria Moria II og i rovdyrforliket mellom alle stortingspartiene i juni 2011. Rovvilttapet må reduseres gjennom økt press på rovdyrmyndighetene, med særlig fokus på endringene i forliket fra juni. Herunder er det strategisk viktig at fylkeslagene holder tett kontakt med de regionale rovviltnemndene, som nå får større beslutningsmyndighet. ‹#›
Utdanning og kompetanse - rekruttering til utdanning
Grunnutdanning tilgjengelig for alle VG skole Voksne Eget rekrutteringsprosjekt til utdanning Sammen med NBS og LMD Prosjektleder i NB (Mali Romestrand) Konkrete tiltak overfor unge, rådgivere, skole og politikere Kompetansetilbud for å møte krav Fokus på høgere utdanning og forskning
Kompetanse er nødvendig for utøvere i landbruksnæringa. Grunnutdanning må være tilgjengelig for alle som skal inn i næringa, og det er behov for å bedre søkningen til landbruksutdanninga. Det er også behov for bedre rekruttering til landbruksfagene innen høyere utdanning. Avtalepartenes rekrutteringsprosjekt krever oppfølging. Tiltak er under utvikling, overfor flere målgrupper. Kan bistå fylkeslagene med materiell, informasjon, tiltak overfor rådgivere, utdannigsmesser mm Det er nødvendig med ny kunnskap for å møte nye krav fra det offentlige, forbrukerne og samfunnet ellers. For å sikre næringa tilgang på relevant kompetanse og veiledning, trengs det økt fokus på høgere utdanning og forskning. ‹#›
Kommunikasjon
Strategier i politisk arbeid Opinionspåvirkning Politikerkontakt - nye politikere Eget prosjekt fra 1. november til valget 2013 Kommunikasjonsstrategier – tre mål Styrke omdømmet og holdningene til landbruket Bondelaget med synlige i debatten – formidle betydningen av norsk landbruk Ansvarliggjøre og aktivisere alle nivå i organisasjonen
Landbruket har godt omdømme og det er sterk støtte til et landbruk av dagens omfang. Det må fortsatt jobbes for at gode opinionstall og politikernes ambisjoner skal omsettes i konkrete vedtak og tiltak som bedrer rammebetingelsene betraktelig. Erfaringer fra arbeidet i 2010/2011 og prosessen rundt landbruksmeldinga tyder på at tydeligere prioritering av saker, systematisk arbeid og bevisst politisk nettverksbygging gir resultater. Dette arbeidet må fortsette, både overfor de etablerte politiske nettverk og med nye politikere etter lokalvalget 2011. Landbruk må på dagsorden fram mot neste valg, og partienes standpunkt til sentrale landbruksspørsmål må fram i lyset. Det er i landbrukets og Bondelagets interesse at folk stemmer og velger slik at næringas interesser blir best mulig ivaretatt. Et eget to-årig prosjekt etter mønster fra ”Landbruk på dagsorden” skal ha dette som arbeidsmål. (Eget notat på forrige styremøte) En ny og samlet kommunikasjonsstrategi – se egne plansjer Tre kommunikasjonsmål: • Styrke omdømmet og holdningene til norsk landbruk • Norges Bondelag skal være mer synlig i samfunnsdebatten og formidle viktigheten av norsk landbruk • Ansvarliggjøre og aktivisere alle nivå i organisasjonen Budskapsplattformen ”Kjærlighet til norsk mat” er et godt utgangspunkt for videre arbeid med å befeste folk flest sin tillit til norsk landbruk og matproduksjon. Næringslivsdimensjonen bør fokuseres sterkere. For å styrke dette må det i større grad jobbes mer samordnet i
Organisasjon
Politisk påvirkning, allianse- og nettverksbygging Årlige kampanjer – budstikkestafetten suksess! Kunnskap om forhandlinger og politiske prosesser Aksjonsberedskap – nødvendig del av forhandlingsopplegg Organisasjonsbygging Medlemsverving
Årlige kampanjer før jordbruksforhandlingene er en del av forhandlingsstrategien og nødvendig for å opparbeide politisk press. Det kan også være et nødvendig bakteppe i tilfelle brudd og påfølgende aksjoner. Dette må samordnes med prosjektet som skal jobbe fram mot valg 2013. Det er et mål å bedre den interne kunnskapen om jordbruksforhandlingene og de politiske prosessene. Aksjonsberedskapen ble betydelig skjerpet og forbedret i 2010 og 2011. Det er en utfordring å motivere til en høy aksjonsberedskap, når lokallag og tillitsvalgte erfarer at den ikke blir iverksatt. Aksjonsberedskap er en del av forhandlingsstrategien, der både avtale og brudd skal være mulige utfall. Aksjonsplaner må fornyes og gjennomarbeides, slik at det er aksept for og vilje til skikkelig gjennomføring av aksjoner i en eventuell bruddsituasjon. ‹#›
Organisasjonsbygging
Skoleringstilbud på fylkenes ledermøter I år: Kommunikasjon og politikk Neste år: Ny landbrukspolitikk – meldinga ? Mer ”verktøy” på nettsidene Maler for lokallagene Aktivitetsmenyer på nettet ”Tilgang” til egne medlemmer i lokallaget fra nettet, sms, e-post osv - kommer
Bondelaget har en stabil organisasjon, men vedlikehold og styrking av lokallagsapparatet er stadig nødvendig. Fornyingsutvalgets forslag følges opp, bl.a gjennom skoleringstilbud på fylkenes ledermøter, nye gode arbeidsopplegg og aktivtetsmenyer for lokallagene nye nettløsninger for kommunikasjon med medlemmene ‹#›
Medlemsverving
Høy målsetting - 63 000 medlemmer ved nyttår Veksten har flatet ut Må rekruttere flere produsenter Flere verveaktiviteter samtidig Nettet, via Gjensidige, Agrol og Landkreditt Markedsføring på div nettsider Kampanjer Oppfølging rettet mot produsentgrupper Premiering (både lag og enkeltpersoner)
Medlemsutviklingen siste året viser et stabilt medlemstall, men veksten har flatet ut, tross en vellykket vervekampanje 2010. Eksisterende vervetiltak videreføres gjennom premiering av lokallag og gode ververe, direkteinnmelding på nett, samt innmelding via samarbeidspartneres medlemsfordeler (Agrol, Gjensidige og Landkreditt). Ny kunnskap om ikke-medlemmer benyttes i utvikling av nye vervetiltak. Mulige vervetiltak høsten 2011 er verving av spesifikke produsentgrupper med lav organisasjonsgrad. Arbeidet bør organiseres som et prosjekt, der alle organisasjonsledd er med. Som måltall settes 63 000 medlemmer ved utgangen av 2011. ‹#›
Comments