PresentasjonenKlimaarbeidet i Sogn og Fjordane Rolla fylkeskommunen kan og bør ha Kommunesektoren som lokal samfunnsutviklar Arenaer for samhandling i høve klimatilpassing Utfordringar i vidare arbeid
Korleis ta planansvaret? - nokre døme frå Sogn og Fjordane KS- seminar om klimatilpassing, 20. september 2011 Elisabeth Veivåg Helseth, Sogn og Fjordane fylkeskommune
‹#›
Presentasjonen
Klimaarbeidet i Sogn og Fjordane Rolla fylkeskommunen kan og bør ha Kommunesektoren som lokal samfunnsutviklar Arenaer for samhandling i høve klimatilpassing Utfordringar i vidare arbeid
‹#›
Korleis møte klimautfordringa?
Treng ulike tilnærmingar; internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Styresmaktene må legga til rette, men også individuelt ansvar. Ansvarsfråskriving er hovudproblemet på alle nivå. Sogn og Fjordane fylkeskommune møter utfordringa gjennom Fylkesdelplan for klima og miljø
Fylkesdelplan for klima og miljø
Vedtatt på fylkestinget mars 2009 Omfattande og inkluderande prosess Er unik og heilskapeleg i si utforming Fokus på utslepp både frå produksjon og forbruk Klimatilpassing Samarbeid om oppfølging
‹#›
Utsleppsreduksjon for klimagassar – både som følgje av produksjon og forbruk
Produksjon Industri Transport Landbruk Reiseliv Offentleg sektor Forbruk Forbrukardrivne utslepp Reiseliv
‹#›
Tilpassing til klimaendringar – handtering av kriser/beredskap og førebygging/tilpassing i høve endra klima
Klimaendringar og regionale ulikskapar Landskap, biologisk mangfald og leveområde Havnivåauke Transportsektoren Landbruk Fiskeri og fiskeoppdrett Bygningar og infrastruktur Vasskraftproduksjon Reiseliv Samfunnsendingar og klimatilpassing
‹#›
Korleis går arbeidet føre seg?
Systematisk oppfylging i ulike prosessar og grupper Klimasamarbeid med Fylkesmannen og KS. Tiltak skal bli kartlagt og evaluert ved årleg rullering Eiga klimaside, med rapportering og oppdatering
‹#›
Nokre tiltak i 2011:
Forskings- og utviklingsoppdrag Etablere system for rapportering på klimaplanen Analysedugnad i høve klimasårbarheit Kommunesamarbeidet Tilskotsordning for miljøsertifisering av bedrifter Miljøsertifisering av den fylkeskommunale verksemda Kunnskap kryssar grenser Miljøkrav i anbodsutlysingar Kunnskapsutvikling innanfor mange områder
‹#›
Kva rolle kan fylkeskommunen spele
Fylkeskommunane er regional planstyresmakt og samfunnsutviklar, og har difor ei nøkkelrolle i klimaarbeidet både i høve utsleppsreduksjon og tilpassing til klimaendringar. I tillegg til fylkeskommunane si rolle som planmyndigheit, skuleeigar og vegeigar, bør fylkeskommunane også vere pådrivar, rettleiar og verkemiddelaktør i klimapolitikken.
‹#›
Kva rolle har Sogn og Fjordane fylkeskommune tatt?
Vi har utarbeid ein heilskapleg klimaplan. Vi har tatt rolla som koordinator av klimaarbeidet i fylket. Vi har sett i verk forskings- og utviklingsarbeid. Vi er ein pådrivar i klimaarbeidet. Vi har tatt initiativ til nettverk mellom fylkeskommunane.
‹#›
Sogn og Fjordane – arena og eksempel
Sogn og Fjordane er i ferd med å byggje seg opp ein brei klimakompetanse. Sogn og Fjordane er eit viktig laboratorium for klimatilpassing fordi fylket på mange område er særleg sårbar, samtidig som vi har ei svært stor variasjonsbreidde i naturtypar og samfunnstypar. I Sogn og Fjordane får ein såleis - på godt og vondt - illustrert svært mange av dei utfordringane Noreg står overfor i høve klimatilpassing.
‹#›
Kommunesektoren som lokal samfunnsutviklar
Kommunesektoren har ei svært sentral rolle i høve klimatilpassing Kommunane vil vera i frontlinja og det myndigheitsorganet som i første rekke må integrere omsynet til klimatilpassing i samfunnsplanlegginga. Skal kommunane makte denne oppgåva, må kommunane få tilgang på verkemiddel og verktøy som gjer dei i stand til å integrere klimatilpassing serleg i arealplanlegginga.
‹#›
Spørjeundersøking blant kommunane, 2010
Mange planlegg for energieffektivisering og fornybar energi Utsleppsreduksjon er relativt høgt oppe i bevisstheita Klimatiltak som knytast direkte til andre viktige områder, som f. eks tryggleik, er ofte allereie etablert. Lite ”nye” tiltak som følgje av klimaendringane Tilpassing skjer, men sjeldan som respons til klimaendringane aleine Verkar ikkje som klimatilpassing har blitt ei inkludert del av planlegginga
‹#›
Innspel på FoU 2010:10
Einig i at kommunane sitt ansvar til å ta omsyn til klimaendringane i arealplanlegginga bør bli innarbeidd i forskrift etter plan og bygningslova. Denne forskrifta bør vera tydeleg på dei kommunale pliktene. Tydelege lovkrav gjev grunnlag for ei effektiv oppfølging av kommunane. Må følgjast opp med tilstrekkelege verkemiddel som gjer kommunane i stand til å stetta lovkravet. Det må utarbeidast betre kartverk som syner framtidige fareområde for skred flaum og overvatn. Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for klimaendringane, etablering av eit nasjonalt klimaservicesenter og regionale opplæringstilbod for kommunar er naudsynte tiltak for å gjere kommunane i stand til å integrere klimaomsyn i si planlegging. Støtteordningane til skred- og flaumsikring bør styrkjast. Dei avsette midla som NVE disponerer til slike tiltak er ikkje tilstrekkelege for å dekkja behovet
Moglege samarbeidsløysingar og arenaer
Det er ei utfordring å finna tenlege samarbeidsarenaer/ - løysingar. Ulike samarbeidsnivå finst nasjonalt, regionalt eller lokalt. Samarbeidsarenaar kan vera på same nivået eller på tvers. I den grad ein har allereie etablerte arenaer bør slike nyttast I Sogn og Fjordane har vi følgjande arenaer: - Planforum - Plansamarbeid mellom Sunnfjordkommunane - Styringsgruppa for klimasamarbeid i Sogn og fjordane - Planar om partnarskapsforum for klimatilpassing
‹#›
Planforum
Utsleppsreduksjon og klimatilpassing er eit sentralt tema for Planforum å ta opp med kommunane. Planforum har mogleik for å vera eit fora der ein tar opp meir strategiske generelle problemstillingar. Kanskje aktørane i Planforum kan vera meir oppsøkande i høve kommunane?
‹#›
Analysedugnad
Vi vil invitera kommunane til analysedugnad rundt lokal klimasårbarheit. Har vert litt på vent; må finne retning vidare. Også fokus på konsekvensar av klimapolitikk Klimatilpassing må bli eit normalt politikkområde i kommunar og fylkeskommunar og ei integrert del av planlegginga. å utføra klimasårbarheitsanalyser og utvikla tilpassingstiltak må normaliserast i kommunane. Dette må skje etter modellar og metodar som gjer det økonomisk gjennomførbart for kommunane. Ein felles analysedugnad kan lette samarbeidet i det å utvikle strategiar og tiltak for å tilpasse seg klimaendringar.
‹#›
Nokre utfordringar framover
Klimatilpassing er eit vidt gripande felt, avhengig av bredt samarbeid Klima eit tema med skiftande «interesse», korleis driva stabil planlegging med dette som bakteppe Kva med områder der klimatilpassing og utsleppsreduksjon ikkje går «hand i hand»? Tiltaka i klimaplanen må oppdaterast og rullerast - Korleis skapa eigarskap i høve tiltaka? - Korleis motivera kommunane? - Korleis motivera innbyggjarar? Korleis skapa berekraftige samfunn som evnar å tilpassa seg endringar både i natur og politikk?
‹#›
Comments