PRØVING OG MØTEBOK
Dette henger sammen. Unøyaktigheter i prosessen vil skape vansker for føring av møtebok, enten det gjøres i valgsystem eller for hånd. Hensikten med protokollering/møtebok er at vårt arbeid skal kunne etterprøves og kontrolleres. Det er ikke bare valgresultatet som skal protokolleres, men også veien fram. ‹#›
PRØVING Godkjenne eller forkaste Stemmegivninger og stemmesedler Forhånd og valgting Valgloven § 10 Klargjøring for telling
Prøving i denne sammenhengen betyr godkjenning eller forkasting av stemmegivninger og stemmesedler. Skal i denne bolken se på hva dette innebærer, ikke minst i forhold til møteboka. Skal se på begreper, lovparagrafer og arbeidsprosessene. ‹#›
STEMMEGIVNINGER OG STEMMESEDLER To begreper å holde orden på ift prøving: Stemmeseddel: godkjenner selve papiret som velgeren leverer Stemmegivning: godkjenner måten stemmen er avgitt på Godkjenner forhåndsstemmegivningene etter hvert som de kommer inn Godkjenner valgtingsstemmegivningene på valglokalet (kryss i manntall)
To viktige begreper. Stemmegivning handler om måten stemmen avgis på, vi skal altså kontrollere konvolutter og tid og sted osv. Stemmeseddel er selve papirlappen med partinavn osv. Det er særskilte regler for godkjenning av stemmesedler og for stemmegivninger, forhånd og valgting. Man prøver forhåndsstemmegivningene først, mer eller mindre fortløpende etter hvert som de kommer inn. Ifølge loven skal de helst godkjennes før valgdagen. Begrunnelsen er at forhåndsstemmen er endelig, og vedkommende skal da ikke stemme på valgtinget. En valgtingsstemmegivning er godkjent når stemmestyret har krysset av velgeren i manntallet. Dette gjelder stemmesedler lagt i urna. Stemmegivninger i særskilt omslag må godkjennes i etterkant, da stemmestyret ikke har velgerens kretsmanntall i sitt valglokale. ‹#›
GODKJENNING AV STEMMEGIVNINGER AVGITT PÅ FORHÅND Etter reglene i valgloven § 10-1, 1. ledd Alle krav må være oppfylt Hvis oppfylt, skal stemmegivningen godkjennes Skriv reglene på et stort ark og heng opp i ”prøverommet” Forkastede sorteres iht årsak – registreres i valgsystem
Loven er laget slik at den inneholder et sett med vilkår. Alle disse må være oppfylt. På den annen side, hvis disse er oppfylt, skal stemmegivningen godkjennes. Ingen andre krav stilles. Reglene kan gjerne henges opp synlig der prøving foregår. Allerede her må man holde orden iht møteboka. Sorter de forkastede iht forkastelsesgrunn (neste ark) og registrer på riktig måte i valgsystemet. ‹#›
KRAV TIL GODKJENNING AV STEMMEGIVNINGER AVGITT PÅ FORHÅND Innført i manntallet Velgeren kan identifiseres Avgitt til rett tid Rett stemmemottaker Omslagskonvolutten ikke åpnet Ikke avgitt godkjent stemme Kommet inn senest kl 21 valgdagen
vl § 10-1. Godkjenning av stemmegivning avgitt på forhånd (1) En forhåndsstemmegivning skal godkjennes dersom velgeren er innført i manntallet i kommunen, (videresend til rett kommune hvis den er kjent) stemmegivningen inneholder tilstrekkelige opplysninger til å fastslå hvem velgeren er, stemmegivningen er avgitt til rett tid, (hvis dato mangler, sjekk evt poststempel eller mottaksdato) stemmegivningen er levert til rett stemmemottaker med mindre den er avgitt som brevstemme, (offisielt stemmemateriell er indikasjon god nok på at det er rett stemmemottaker) omslagskonvolutten ikke er åpnet eller forsøkt åpnet, velgeren ikke har avgitt godkjent stemmegivning og stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl. 21 på valgdagen. ‹#›
GODKJENNING AV STEMMESEDLER Etter reglene i valgloven § 10-3, 1. ledd Også her gjelder at alle krav må være oppfylt Stempel (valgting) Framgår hvilket valg (kommune/fylke) Framgår hvilket parti/gruppe Partiet/gruppen stiller liste i valgkretsen
vl § 10-3. Godkjenning av stemmesedler (1) En stemmeseddel skal godkjennes dersom den har offentlig stempel når den er avgitt på valgtinget, det fremgår hvilket valg stemmeseddelen gjelder, det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på, og partiet eller gruppen stiller liste i valgkretsen. Stemmeseddel beregnet på en annen valgkrets kan bare godkjennes dersom den gjelder et registrert politisk parti. Ved prøving av ”ukurante” sedler blir spørsmålet om vi med stor sikkerhet kan fastslå hva velgeren har ment. Er ikke det mulig, må seddelen forkastes. ‹#›
TELLING Orden Sortering Klargjøring Møtebok Veiledning
Skal gå gjennom prosessene i forbindelse med klargjøring for telling: Hold orden fra første stund, sorter i bunker, godt merket, iht møteboka. Møteboka har en veiledning med flytskjema som er illustrativ. ‹#›
SORTERING OG KLARGJØRING FOR TELLING Forkastede stemmegivninger protokolleres Godkjente stemmegivninger åpnes, valgkortet skilles fra konvolutten Sedlene tas ut av konvolutten Sedlene prøves Forkastede sedler protokolleres og lagres Godkjente sedler telles Blanke sorteres ut og telles for seg
To typer stemmegivninger: Godkjente og forkastede. De godkjente går videre, de forkastede protokolleres og lagres på en ryddig måte, godt merket med årsak til forkasting. Valgkortet og stemmeseddelkonvolutten skiller lag – FØR konvolutten åpnes. Hemmelig valg! To typer stemmesedler: Godkjente og forkastede. Forkastede protokolleres og lagres på en ryddig måte – godt merket med årsak til forkasting. Godkjente telles. Blanke telles og protokolleres og lagres for seg. ‹#›
SORTERING AV FORHÅNDSSTEMMEGIVNINGER IHT MØTEBOKA 4 kategorier: Tidligstemmegivninger innenriks Ordinære innenriks Brevstemmer utenriks Ordinære utenriks Godkjente og forkastede innen hver av disse
Møteboka opererer med 4 kategorier forhåndsstemmegivninger, som alle skal protokolleres. Møteboka B1.1. a-d, kol I og II Hver kategori sorteres på godkjente og forkastede. Som tidligere nevnt: Forkastede må sorteres og merkes iht årsak til forkasting, Hold orden på disse fra første stund, om antallet er 0, 1 eller mange. Sorteres i mapper, esker, hva som helst – men godt merket. Og som sagt: Lær dere å registrere alle disse i valgsystemet. Ikke vent til valgdagen med å gjøre dette, gjør det etter hvert. ‹#›
TELLING Telling i 4 runder: Forhånd og valgting hver for seg Foreløpig og endelig Start foreløpig forhånd senest 4 timer før valglokalene stenger. Noen stemmegivninger legges til side for å blandes med sent innkomne. NB: Hemmelig valg viktigst – prosedyren forutsetter et visst antall stemmer
Stor variasjon i tellemåte fra kommune til kommune (samlet/kretsvis, sentralt/lokalt, skanning/manuell), men noen hovedprinsipper er felles: Tellingen foregår i 4 runder – forhånd/valgting, foreløpig/endelig. Og husk: I år er det 2 valg, vi teller både hvite og blå. (Egentlig 8 runder, altså….) Foreløpige forhåndsstemmer må være klargjort slik at telling kan starte senest 4 timer før valglokalene stenger. Hvilket betyr 4 timer før alle valglokalene i kommunen har stengt, så hvis det siste stenger kl 2100, må dere starte senest kl 1700. Hva er ”sent innkomne”? Det er forhåndsstemmegivninger som kommer inn i løpet av valgdagen, hovedsakelig med posten fra andre kommuner. Disse rekker vi ikke å krysse av i manntallsbøkene på stemmestedene før vi er i gang. Dette kan ofte dreie seg om svært få stemmer, så for å sikre hemmelig valg, må vi legge av noen forhåndsstemmegivninger som kan blandes med de sent innkomne. Hvis antall forhåndsstemmegivninger totalt er veldig lavt, må alle telles sammen for å sikre hemmelig valg. Da kan man ikke starte 4 timer før. (Denne prosedyren – ”legges til side for å blandes med sent innkomne” – må bare læres og huskes. Den er den ene av to kompliserende faktorer i valgarbeidet ….. ) ‹#›
TELLING (forts.) Endelig telling av forhåndsstemmer inkluderer de sent innkomne pluss tilsidelagte Foreløpig telling av valgtingsstemmer kan skje på valglokalet eller sentralt Stemmestyrene kan godkjenne, men ikke forkaste. Tvil om godkjenning? Legg til side Endelig telling av valgtingsstemmer inkluderer de godkjente av de lagt til side, samt godkjente fra ”særskilt omslag”
Endelig forhånd inkluderer sent innkomne forhåndsstemmer pluss de tilsidelagte. Godkjente stemmer telles etter kl 2100, altså fristen for å kunne godkjennes. Foreløpig valgting enten på valglokalene eller sentralt. Lokal telling: stemmestyret kan godkjenne, men ikke forkaste stemmesedler – de som ikke godkjennes, sendes valgstyret som ”tvilsomme”. Bare valgstyret kan forkaste. Endelig valgting sentralt, inkluderer godkjente ”tvilsomme” og godkjente fra ”særskilt omslag” (”Særskilt omslag” er den andre kompliserende faktoren i valgarbeidet, som bare må læres og huskes.) (For så vidt kan man også si at ”tvilsomme, lagt til side for nærmere vurdering” er den tredje ……) ‹#›
MØTEBOK Dette fikser datamaskina …… Nei, kontroll på inndataene ”Hvor utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest.”
Føring av møteboka. Kan ikke overlates til datamaskina alene. Vi må ha kontroll på inndataene for at utdataene skal bli riktig. Her kan jeg lene meg på selveste Ibsen. Fra Peer Gynt. Møteboka er ”egentlig” ganske enkel, men krever at inndataene er riktige og kommer på riktig sted. Det er ikke nødvendigvis helt enkelt. ‹#›
MØTEBOKFORMULAR Valgprotokoll for valgstyret Finnes på KDRs nettsider Veiledning pkt for pkt Lovbestemmelser for godkjenning Ordliste Visuelt oppsett (flytskjema) av telling
Det offisielle navnet på skjemaet er ”valgprotokoll for valgstyret”. Finnes i ulike formater og målføre på KRDs nettsider ”For valgmedarbeidere” Inneholder gode veiledninger. Kan med fordel leses ‹#›
GOD ORDEN ER EN GOD START Viser til det vi nettopp har sagt om: Sortering av forhåndsstemmegivninger, jfr B.1. Stemmegivninger (konvolutter) lagt til side, og sent innkomne B1 er regnestykker, antall konvolutter B2 er IKKE regnestykker, konvolutter og sedler kan ikke summeres B3 er regnestykke, telle sedler
En ryddig behandling av forhåndsstemmegivninger, gjør at vi kommer godt i gang. Når det gjelder antall konvolutter lagt til side for å blandes med sent innkomne, er det viktig at dette tallet registreres helt korrekt. (Det gjøres av og til noen feil her i valgsystemet, man skriver inn et tall tidlig i prosessen, og så legger man til side et annet antall konvolutter.) Viktig også å skille stemmegivninger/konvolutter og stemmesedler. I B2 protokolleres litt av hvert, derfor er det ikke regnestykker. Det står også skrevet i veiledningen. Man må skrive inn de tall man har, og da må man først sortere og telle riktig. Denne valgkonferansen kan ikke drive opplæring i valgsystem, men det er viktig at alle som skal bruke valgsystem, lærer seg hvor og hvordan de ulike tallene legges inn i systemet. B3 er imidlertid ganske grei, og mye mer spennende. ‹#›
VALGTINGSSTEMMER Telles ulikt i kommunene Utfylling av møteboka kan derfor gjøres på flere måter C2 brukes bare hvis foreløpig opptelling hos valgstyret. Da brukes kolonne a i C3. Ellers brukes tall fra stemmestyrenes møtebøker, føres i kolonne b i C3.
Mens kap B handler om foreløpig telling av forhåndsstemmer, dreier kap C seg om foreløpig telling av valgtingsstemmer. C1 henter tall fra stemmestyrenes møtebøker. Viser kryss og stemmegivninger. Viktig at det ikke er flere sedler i urna enn det er kryss i manntallet. (Kan være færre, det er ikke alle som stemmer ved begge valgene.) Som nevnt forleden, telles det noe ulikt i kommunene. C2 brukes bare hvis foreløpig telling hos valgstyret. Merk at her forkastes stemmer, det kan bare valgstyret gjøre. Dersom det telles på stemmestedene, må forkasting skje ved klargjøring til endelig telling, altså i kap D. Foreløpig telling på stemmested: C3 henter data fra stemmestyrets møtebok, føres inn i kol b. Foreløpig telling hos valgstyret: C3 henter data fra C2 og fordeler på listene, føres inn i kol a. ‹#›
ENDELIG TELLING - ”SÆRSKILT OMSLAG” Alle godkjente telles Forkastede protokolleres og lagres godt merket Særskilt omslag: D1.1 (”fremmede”) og D1.2 er stemmegivninger/konvolutter D1.3 er stemmesedler fra de godkjente stemmegivningene, det er disse som går videre til prøving og telling
I kap D telles alle godkjente, enten de kommer fra urner, ”særskilt omslag”, ”tvilsomme” eller hva det skal være. Bare de er godkjente. Protokoller forkastede, og lagre dem godt merket slik at alt kan kontrolleres. Protokollering av særskilt omslag: D1.1 er stemmegivningene fra de såkalt ”fremmede”, de godkjennes vanligvis D1.2 er de stemmegivningene fra de forhåndsavkryssede, ikke i manntallet, de godkjennes vanligvis ikke Godkjente stemmegivninger: Konvoluttene åpnes og sedlene prøves iht regler for dette. Forkastede lagres godt merket og protokolleres i D1.3 (under streken, denne delen er ikke et regnestykke) Godkjente går til telling. Fotnote: I veiledningen til D1.3 står det at D1.3.e ikke skal brukes. Årsaken er at vi har full kontroll på stemmene, ettersom de er i konvolutt. Stempel er ikke nødvendig får å unngå at noen leverer flere like sedler. Vi skal godkjenne seddelen, og rette opp feilen ved å sette på stempel selv. (Det er for øvrig ”vi” og ikke velgeren som har gjort feilen) ‹#›
ENDELIG TELLING – ”TVILSOMME” ”Tvilsomme” (lagt til side for nærmere vurdering): D2.1. er konvolutter med innhold lagt til side fra prøving av stemmesedler fra forhåndsstemming, tall fra B2) D.2.2. er stemmesedler lagt til side ifm foreløpig telling (hos valgstyret og/eller på stemmested)
”Tvilsomme” er ikke noe godt begrep, men vi lar det gå … ”Lagt til side” er heller ikke helt ideelt, ettersom det brukes både om: Forhåndsstemmegivninger lagt til side for å blandes med sent innkomne Stemmegivninger og stemmesedler lagt til side for nærmere vurdering av valgstyret (fordi det er ”tvilsomt” om de kan godkjennes) Uansett, poenget er at forut for endelig opptelling, må valgstyret (altså vi) ta stilling til godkjenning eller forkasting av stemmesedlene. D2.1 er forhåndsstemmer, altså konvolutter med innhold lagt til side. Det er viktig at innholdet (altså sedlene som er ”tvilsomme”) legges i konvolutten når man legger dem ”til side”, ellers kan det bli vanskelig å vurdere dette i etterkant. D2.1 er ikke et regnestykke, ettersom vi går fra konvolutter til sedler. D2.2. er valgtingsstemmer, og igjen er det ulike varianter avhengig av tellemåte (linje a og b), men la ikke det skape forvirring. Det viktigste er, enten det gjelder sedler fra forhånd eller valgting: (nytt lysbilde) D2.2 er et regnestykke, ettersom det hele tida handler om sedler. ‹#›
ENDELIG TELLING – FORKASTING Undersøk sedlene iht vl § 10-3 (står i vedlegg til møteboka) Godkjente går til telling Forkastede sedler protokolleres på riktig sted iht årsak Forkastede sedler lagres godt merket for senere kontroll Hold orden selv om tallene er små
Dette kan ikke understrekes godt nok: Vi bruker valglovens bestemmelser § 10-3 for godkjenning av sedler Godkjente skal telles Forkastede skal protokolleres, riktig (D2.1 e-g, D2.2 e-h) Forkastede lagres godt merket, de skal kunne kontrolleres av fylkeskommunen ‹#›
ENDELIG TELLING – RESULTATER D3, og vi er i mål Her hentes inn alle godkjente D3.1 h-l er tatt inn i tilfelle det på dette tidspunkt oppdages godkjente sedler som ikke burde ha vært godkjent Og da gjenstår bare kontrollene D3.2.1 og D3.3.1
La dere ikke forvirre av D3.1 h-l, men det trengs en mulighet for å forkaste evt sedler man oppdager ikke burde ha vært godkjent. Kontrollene kan sikkert være en kilde til frustrasjon. Det er ingen skandale om det er et lite avvik, men det skal stå en forklaring (som ikke betyr ”bortforklaring”, det kan være gode grunner). Ved veldig store avvik bør man ta en ekstra sjekk av dataene sine…. På dette stadiet er vi enten lykkelige eller fortvilte, uansett er vi slitne ‹#›
Comments