Lunsjseminar KS 19.september 2011 Tilpasning til nye værforholdOm klimatilpasning ….litt om analysen og noen etterfølgende konsekvenser v/Rolf Petter Heidenstrøm, Fredrikstad kommune
Lunsjseminar KS 19.september 2011 Tilpasning til nye værforhold
Om klimatilpasning ….litt om analysen og noen etterfølgende konsekvenser v/Rolf Petter Heidenstrøm, Fredrikstad kommune
Fredrikstad anno 2000
Lokalsamfunnsarbeidet er forankret i et sett av formannskaps- og kommunestyrevedtak. Både Kommuneplan 2002 - 2013 og Handlingsplan 2003 - 2006 inneholder en rekke formuleringer som sier at vi skal sikre gode og levedyktige lokalsamfunn, og i ennå større grad er dette tydeliggjort i Fredrikstad-erklæringen og Miljøbyerklæringen som inneholder mål og virkemidler om veien mot et bærekraftig lokalsamfunn. I Fredrikstaderklæringen heter det bl.a at lokale myndigheter må ta ansvar for å engasjere innbyggerne i arbeidet med en bærekraftig samfunnsutvikling og sikre aktiv deltakelse, medansvar og medbestemmelse, at lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling og at miljø- og utviklingsspørsmål håndteres best ved deltakelse fra de som blir direkte berørt, og at vi vil sikre at arbeidet for bærekraftig utvikling preges av langsiktighet, systematikk og ønske om kontinuerlig forbedring.
Begrepet klimatilpasning….. blir hva vi gjør det til?
Rørkapasitet Alle aktører Teknisk etat Samfunns-utvikling Hvilken begrepsverden hvilken virkelighet
Sammenlikning mellom tre ulike rasjonaliteter i miljøarbeidet
Vitenskapelig rasjonalitet Økonomisk rasjonalitet Kommunikativ rasjonalitet Hva betraktes miljø som? Fysisk realitet som undersøkes vitenskapelig En ressurs som konsumeres i en økonomisk kontekst (marked) Sosialt beskrevet Møte mellom det fysiske og sosiale Livskvalitet Miljøproblemenes egenart Skjer på grunn av: Kunnskapsmangel som fører til dårlige beslutninger Overforbruk av for billige ressurser Miljøkostnadene er ikke integrert i økonomiske beslutninger At irrelevante aktører tilsidesetter allmen kunnskap og har dårlig miljøkunnskap Foretrukne løsninger Basert på vitenskap Markedet Privat eiendomsrett Medvirkning/dialog med innbyggere Bygge konsensus
Vår første analyse består av fire deler:
Klimascenarier Samfunnsscenarier Sårbarhet/tilpasnings-analyse Hva betyr klimaendringer andre steder i verden for Fredrikstad?
Noen utdrag fra analysen:
Fremkommelighet Veislitasje Bedre sykkelvilkår Rørkapasitet/overflatevann Lavtliggende ppst./bygninger Værste og havnivå Mindre snø men mer på en gang Født med ski på beina? Lavere energibehov Lengre vekstsesong/mindre tæla/erosjon/bedre priser? Mer lauskog Allergi og flått
Styrke det felles tilgjengelige kompetansereservoaret -og grunnlaget/evnen til gode refleksjoner
Om verden ….og bedre forståelse av IPCC`s scenarioer Om Norge …. og bedre forståelse av det norske verdilandskapets endringer? Om Fredrikstad ….byen med det store omlandet -og i eliteserien
Estimater av framtidig havnivåstigning/stormflo i Fredrikstad Høyeste historiske stormflo 138. Altså en mulig økning i 2100 på 60 til 114 cm. Absolutt landheving ca. 37 i 2100 som er tatt hensyn til i tabellen
Konsekvens av stormflo
Forrige analyse summert og presentert tabellarisk og grafisk
Tiltak Omfattende Moderate Enkle Spesielle Båndlagt, drikkevann Fredrikstad kommune Områdeklassifisering
Denne trafikklysmodellen skal være til hjelp for byggesaksbehandlerne og viser hvor omfattende overvannstiltak som vil være nødvendige i ulike deler av kommunen. De røde områdene er i hovedsak nedbørfeltene til de store bekkene som renner gjennom sentrum. Det er disse områdene som er mest utsatt mhp vannskader. De gule områdene er mindre utsatt, og de grønne områdene er minst utsatt. Likevel kan det være utsatte punkter her også, vi ser ofte problemer i svært små deler av et nedbørfelt, hvor f eks enkelte hus kan være bygd for lavt i terrenget. Så har vi Sentrum, Værste og Sorgenfrigropa som krever mer spesielle tiltak. Sentrum har mye fellessystem og nesten bare tette flater, Værste har stedvis forurenset grunn og Sorgenfri har store arealer som drenerer til gropa. Dette kartet er veldig grovt, og vil bli fortløpende vurdert. Neste: IVF-kurve for korte regn ‹#›
Takvann Sårbare områder Lisleby, Christianslund og Selbak Alle områder oppstrøms oversvømt kjeller Frakopling av taknedløp 1100 varsel om pålegg er sendt 500-1000 varsler til kommer Fredrikstad kommune
Normalreglementet vårt sier at vi kan pålegge huseiere å koble fra takvannet etter nærmere regler. Slike ”nærmere” regler hadde vi ikke, derfor ble det fremmet en sak for politikerne om dette nå i høst. Et enstemnig bystyre ga oss den nødvendige hjemmelen til å pålegge huseiere kostnaden med å koble fra taknedløpet. Frakopling av taknedløp. Vi har sendt ut 11 varsler om pålegg 500-1000 varsler til blir sendt ut i løpet av året Vi tar de store såbare områdene først, deretter går vi systematisk til verks med de små og pålegger alle oppstrøms enhver kjelleroversvømmelse å koble fra taknedløpene sine. Neste: Avisene
Flomveier Fredrikstad kommune
Her er tretrinnsstrategien i praksis. Kartet viser deler av det nye byggeområdet ved Begby-Bråten, med Haldenveien, Begbyveien og idrettsbanen ved Begby skole. Den delen av nedbøren som ikke infiltreres havner i fordrøyningsgrøfta. Her er det plass til 700 m3 vann. Kommer det mer regn settes deler av idrettsanlegget under vann for en kortere periode, her er det plass til ytterligere 700 m3 vann. Nedbør utover dette vil strømme kontrollert over den nye veien, Smaragdveien, og videre i kulvert under Haldenveien, langs Begbyveien gjennom Klokkerfossen til Oldenborgbekken. Vannet på fotballbanen renner ut i løpet av timer, og ved slike nedbørmengder vil en gressbane likevel være stengt. Flomveien over veien vil fint kunne passeres med bil, men uten støvler blir en våt på bena. Neste: Områdeklassifisering, trafikklysmodell ‹#›
Hensynssoner, flomvei
Åpne Veumbekken
Veumbekken rant over 14. august 2008. Bekken renner i en kulvert under Holmegata midt på bildet. Kulverten er gammel og snart moden for renovering, antagelig er det beste alternativet å åpne bekken igjen. For å få til det må det rives hus. Vi er vant til å rive hus for å bygge veier. Er vi klare for å rive hus for å gjøre plass til vannet ? Neste: Epler eller asfalt ?
Maleri: Arne Orme Evja
Kommuneplan/Byområdeplan
Havnivå/stormflo: 2,5 m.o.h. der det må utøves særskilte risiko- og sårbarhetsvurderinger Lavtliggende pumpestasjoner: Nedbør: Ved utbygging skal maksimal avrenning ikke øke utover dagens avrenning Det skal vurderes flomveier for flomsituasjoner utover dimensjonerende avrenningssituasjon Overvann skal håndteres lokalt
Noen andre konsekvenser
Veivedlikehold (sinte bilister) Snøbrøyting (kommer jeg på jobben i dag?) Økt informasjonsbehov til befolkningen (hva skjer, hvordan kan jeg tilpasse meg? – og grunnlag for offentlig diskusjon) Helse (allergier, flått, info. fra kommuneoverlegen) Begynnende diskusjon om andre driftsformer/nye vekster i landbruket
…og noen strategiske grep
Forankring og organisering Ansvar og oppgaver Kompetanse Intern – utadrettet? Problemforståelse Klimaendring – samfunnsendring Direkte - indirekte Utslipp – tilpasning : ja takk begge deler Forholdet til usikkerhet Usikkerhetsstrategi Fokus på konsekvensene Styringsstrategier Videre analyser? Effekt/årsaksinnrettede tiltak
Individets vurdering av miljørisiko
Løsninger finnes: Utlikne verdisignalene – altså la flere personer med ulike verdier formidle samme budskap De kulturelle signalene blir da utydelige
Comments