LÆRERROLLEN OG ELEVENS LÆRING! Det konstruktive perspektivet, og Piaget.
LÆRERROLLEN OG ELEVENS LÆRING! Det konstruktive perspektivet, og Piaget.
Konstruktivismen:
Læringsteori
Interaksjonisme
Sosial konstruktivisme
Kognitiv konstruktivisme
Lev Vygotsky (1896-1930)
Konstruktivismen er en læringsteori som hevder at vi konstruerer vår forståelse av virkeligheten gjennom samhandling med omgivelsene – derfor er denne retninga også kalt interaksjonisme. Vi skiller mellom to former; sosial konstruktivisme og kognitiv konstruktivisme. Den sosiale konstruktivismen bygger blant annet på synspunkter hos Lev Vygotsky (1896-1930) som legger vekt på at kunnskap skapes sosialt, ikke enkeltvis, først og fremst gjennom språket som former vårt syn på verden.
Jean Piaget
1896-1980
Født i Neuchatel i Sveits
Utdannet innen biologi
Dro til Paris for å studere psykoanalyse
Skapte det internasjonale senter for genetisk epistemologi
Hovedinteresse: Hvordan kunnskap utvikler seg og vokser
Jean Piaget var både filosof og psykolog, og er innen konstruktivismen en fremtredende eksponent. Allerede som guttunge var han i gang med vitenskapelige studer i biologi, og han tok sin doktorgrad innen dette faget som 22 åring. Piaget bosatte seg i Genève der han bygde opp et forskningssenter for genetisk epistemologi som ble verdensberømt (epistemologi er erkjennelsesteori).(Imsen:88-89)
Han var veldig interessert i å finne ut hva kunnskap er og hvordan man tilegner seg denne. Han ville finne ut hva forståelse er og innførte to begreper: Figurativ kunnskap og operasjonell kunnskap.
Tre viktige funksjoner i læringsprosessen:
Representasjon
Prosess
Motivasjon
Hovedbegrepene i teorien tar utgangspunkt i et behov for å beskrive tre viktige funksjoner i læringsprosessen:
1: Representasjon: Læring innebærer at noe på vårt indre plan forandrer seg. For at dette skal skje må vi ha formeninger og opplevelser om hvordan den ytre verden arter seg. Vi må med andre ord ha relasjoner fra den ytre verden som gjenspeiler seg i vår hukommelse.(Spørre engh om formuleringen er riktig… eks går på stien, snubler i en stein…lærer man da at man skal gå over eller rundt steinen neste gang)
2: Prosess: Begreper om barns aktive læring både mentalt og fysisk. Intellektet til barnet utvikler seg både i det indre og ytre miljøet. Prosessen er når et barn skjønner at det er en sammenheng mellom det ytre og indre plan. Når et barn utfører en handling flere ganger vil det etter hvert skjønne konsekvensen av handlingen sin. Eks: Når et barn rister på en rangle vil det etter få ganger skjønne at det kommer en raslende lyd når ranglen beveger seg.
3: Motivasjon: For å holde læreprosessen i gang trenger vi motivasjon som drivkraft. Den kommer ofte naturlig ved nysgjerrighet, utforskertrang og vi lærer fort at ved kunnskap kan vi utføre flere handlinger og at det er en indre drivkraft i oss som mennesker. Denne drivkraften er forskjellig fra person til person, men vi alle har den i oss. Motivasjonen må være tilstede for å holde læringsprosessen i gang. Et spedbarn vil hele tiden putte ting i munnen av egenmotivasjon for å finne ut hvordan tingen smaker, om den e...
Nødvendige prosesser for læring:
Den indre representasjonen: skjema
-sensorimotoriske skjema
Kognitive skjema
Læringsprosessen:
-assimilasjon
akkomodasjon
Drivkraften i prosessen
Likevektprinsippet
Figurativ og operativ kunnskap
Dette er begreper Piaget velger for å dekke funksjonene Representasjon, Prosess og Motivasjon, jeg vil komme nærmere inn på disse begrepene nedenfor.
Den indre representasjonen: - skjema
Sensorimotoriske skjema
Kognitive skjema
Sensorimotoriske skjema: Det sensorimotoriske skjema dominerer de to første leveårene. De første skjemaene er preget av automatikk, og er ofte medfødte. Et godt eksempel på dette er sugerefleksen hos nyfødte barn. Barnet vet automatisk hva det skal gjøre når det som nyfødt blir lagt til morens bryst, og sugerefleksen er der naturlig. Etter hvert vil sugerefleksen også utvides til å gjelde fingre, leker og andre ting som barnet ønsker å utforske. Disse første skjemaene er internaliserte, automatiske handlinger, og den "intellektuelle" virksomheten består av å handle uten tanker(Imsen2003:90-91)
Kognitive skjema: De kognitive skjemaene er av større interesse for oss enn de sensorimotoriske. Det kognitive skjema er bevisst skjema som utgjør ”råmaterialet” for tenkning, barnet kan nå tenke før det handler. Disse skjemaene er ikke avhengig av ytre stimulering for å bli utløst, men er tatt vare på på ett høyere mentalt nivå og de kan hentes frem og brukes i ulike situasjoner enn det de er brukt til tidligere. (Imsen2003:91)
Læringsprosessen:
Kunnskap skjer gjennom to motsetninger som er avhengige av hverandre:
Assimilasjon
Akkomodasjon
Våre indre skjemaer kan fungere kan fungere på to måter som utgjør to nødvendige del prosesser i utviklingen:
1: Assimilasjon er den første del prosessen. Den trer i funksjon når vi står ovenfor nye og ukjente situasjoner. Når vi står
Ovenfor nye og ukjente situasjoner vil vi automatisk dra inn de kunnskaper og erfaringer vi har fra lignende situasjoner vi har
Vært i før. Det er kunnskap som vi bruker til nye hendelser. ”Assimilasjon har felles trekk med det behavioristiske begrepet ”overføring av læring”. Overføring av læring er nettopp å ta i bruk gammel kunnskap i nye situasjoner.” (Imsen:92)
2: Akkomodasjon er den andre del prossessen. I denne prosessen omgjøres de gamle skjemaene ved at de omorganiseres og utvides med ny kunnskap etter hvert som vi får ny informasjon. Her danner vi altså ingen nye skjemaer men utvider det skjemaet vi allerede har innebygd. Eks: eple eksempelet fra Roar Enghs forelesning 19.10.04.
Man kan forkortet si at assimilasjon er kun tilstedeværende kunnskap, mens akkomodasjon er selve læringsprosessen. Derfor må man i en læringsprosess innom begge stadiene.
Drivkraften i prosessen:
Likevektprinsippet
Likevektprinsippet i Piagets teori er motivasjonen til læring. Assimilasjon er som nevnt tidligere bruk av allerede etablerte skjema. Dersom assimilasjon var den eneste prosessen ville det ikke vært mulig med ny læring. Det er i denne prosessen akkomodasjonen som står for endringene og dermed utgjør selve læringsprosessen. ”Likevektsprinsippet er en medfødt, selvregulerende prosess som settes i gang når barnet står ovenfor noe det ikke får til å stemme”. ”Her ligger drivkraften i den intellektuelle utviklingen, og dermed også i læringsprosessen. Likevektsprinsippet er en sentral synsvinkel ved den indre motivasjonen som ligger til grunn for forklaring på læring og utvikling.
To av Piagets kunnskapssyn:
Figurativ kunnskap
Operativ kunnskap
Piaget skiller mellom to typer kunnskap: Figurativ kunnskap og Operativ kunnskap.
Figurativ kunnskap er isolerte fysiske fakta og detaljer som blir lagret i hukommelses systemet.
Operativ kunnskap er strukturer, kognitive skjemaer samme satt av figurativ kunnskap som blir til meningsfulle helheter.
Disse er bygget opp individet selv.
Stadiene i den intellektuelle utviklingen:
11-12 år
7-11 år
2-7 år
0-2 år
4:Formal operasjonell periode 3:Den konkret operasjonelt periode 2:Den preoperasjonelle perioden 1:Den sensomotoriske perioden
Den sensomotoriske periode :
Perioden er kjennetegnet ved at barnets erkjennelse foregår gjennom sansing og motorikk (se og gjøre med tingene). Grunnlaget blir her lagt for utviklingen av de intellektuelle funksjonene som er nødvendig for at barnet skal kunne beskjeftige seg med tingene i tanken alene. Særlig viktig i denne perioden er utviklingen av objektpermanens. Piaget deler igjen dette stadiet inn i seks stadier. Her vil jeg helt kort oppsummere utviklingen: Utvikling av atferdskjemaer, sirkelreaksjoner, målrettede handlinger, eksperimentering, forestillinger( indre bilder) og kopiering av andres handlinger.
Den preoperasjonelle periode :
Denne perioden kjennetegnes ved utviklingen av symbolfunksjonen. At barnet utvikler systemer for indre representasjoner for ytre ting og hendelser. De ytre handlingene blir tankehandlinger, som barnet knytter ordsymboler til.
Dette stadiet kan igjen deles i to perioder Den prekonseptuelle periode (2 - 4 år) der barnas skjemaer fungerer ved hjelp av før-begreper (skifter innhold etter situasjon), og den intuitive periode (4 – 7 år), der tenkningen domineres av det barnet legger mest merke til og oppfatter som betydningsfullt. Tenkningen er her perseptuelt sentrert, dvs. at barnet tenker det han ser. Samtidig er barnet egosentrisk i sin tankegang (vanskelig å forestille seg andres perspektiv). Videre er det slik under den intuitive perioden at barnet tenker irreversibelt. Dvs. at barnet ikke er i stand til å tenke en tankerekke i o...
Sammendrag av Piagets teori
Teorien handler om oppbygning av kunnskapsstrukturer gjennom tilpassning.
Dette skjer gjennom konkrete fysiske handlinger som blir internaliserte.
Språklig påvirkning har liten betydning.
Handling med ting istedenfor sosial samhandling.
Min Mening
Spennende måte å lære på
Fasinert av Piaget metoder
Barn lærer mer på den måten
Strategisk læring
Jeg synes at den konstruktive teorien er en spennende måte å lære på. Så ble jeg fasinert av den måten Piaget tenker på. Så er jeg litt enig i at dette er en bra teori å får å få barn til å lære på. Piaget har en strategisk plan for å få barn til å lære bedre, og ved at den er strategisk så lærer jeg i hvert fall bedre ved å følge en plan.
Kilder
Säljö: Læring i Praksis(2003:48-72)
Imsen: Elevens verden(2003:35-36, Kap.5:87-107)
Medelever
http://www.pfi.uio.no
Comments