Faktabøker for barn på norsk Norsk fordypningsoppgave av Kine Pedersen A2A
Faktabøker for barn på norsk Norsk fordypningsoppgave av Kine Pedersen A2A
Hva er en faktabok?
Faglitteratur: egen kategori innenfor sjangeren sakprosa
Sakprosa: ikke-fiksjon, klart målrettet og mindre subjektiv
Fagbok: en tekst som skildrer ett eller flere saksforhold i en beskrivende, utgreiende eller drøftende form
Fagbok: Lærebøker og fagbøker / faktabøker
Hva er en faktabok?
Faglitteratur er en egen kategori innenfor sjangeren sakprosa. Sakprosa defineres ofte som ikke-fiksjon, klart målrettet og mindre subjektiv (Forelesning XXXXXX). Fagbok er den mest brukte formen for faglitteratur, og defineres som en tekst som skildrer ett eller flere saksforhold i en beskrivende, utgreiende eller drøftende form (Mjør 2003: 163). Kategorien fagbok kan igjen deles inn i to former, nemlig lærebok og fagbok / faktabok. Mange bruker begrepene fagbok og faktabok om hverandre. Mjør skriver i sin bok at fagbok og faktabok betyr det samme, men for ordens skyld liker jeg, som Eirik Newth (Holmefjord 2003: 53) å kalle fagbok sjangeren for både lærebøker og faktabøker, og da faktabok som en undersjanger. I begrepet faktabok legger jeg alle andre bøkene i sjangeren fagbok som ikke er lærebøker. Lærebøker er ment til bruk i skolen, mens faktabøker knyttes til barns fritidslesning eller som tilleggslesning til lærebøkene i skolen (Mjør 2003, Forelesning XXXXXX.)
Fremstillingsformer:
- Lineær (biografier, reiseskildringer og i bøker med historiske emner )
- Hierarkisk (oppslagsbøker og dyrebøker )
- Eksemplifisering / generalisering
Virkemidler: adaptasjon, besjeling, humor, samtale og noen skjønnlitterære trekk
Bilder (tegninger eller foto) - virkemiddel, for å illustrere emnet
Fremstillingsformene i faktabøker for barn kan deles inn i tre grupperinger: lineær fremstilling, hierarkisk fremstilling og eksemplifisert eller generalisert fremstilling. Lineær fremstilling vil si at stoffet blir presenterer i et lineært tidsperspektiv, gjerne med sterkt episk element, og forklaring med årsak og virkning brukes også ofte. Denne fremstillingen er ofte å finne i biografier, reiseskildringer og i bøker med historiske emner. Hierarkisk fremstilling er en organisering med overordning og underordning. Informasjonen avdekkes lag for lag, og boka er gjerne delt inn i forskjellige emner. Systematikken er her viktig, og fremstillingsformen brukes gjerne i oppslagsbøker og dyrebøker. Tilslutt er en fremstillingsform hvor man først kommer med et eksempel, for så å si noe mer generelt om emnet etterpå. Denne formen fungerer spesielt godt i barnebøker, og det lager en bro mellom det spesielle og den generelle. Det er ikke alltid en faktabok følger kun en av disse fremstillingsmåtene, ofte kan de blande flere av formene (Mjør 2003). Virkemidler som er mye brukt i faktabøker er adaptasjon, besjeling, humor og samtale. Det kan også brukes mer skjønnlitterære trekk, som for eksempel fiksjon og identifikasjonsfigurer. Bilder er også et viktig virkemiddel for de fleste faktabøker, enten det er tegninger eller fotografier. Bildene brukes på mange forskjellige måter, men ofte for å illustrere emnet.
Lages ofte i serie – gjenkjenning, systematikk og grundighet
Emner: Natur, teknikk, geografi, historiske fenomener og verdensrommet
Lite av samfunnsspørsmål, politikk, internasjonale konflikter og arbeidslivet fordi det er ikke-nøytrale emner
Før: faktabøkenes begynnelse
Nå: ny mer moden tid?
Faktabøker for barn lages gjerne i serier. Dette er for å sikre gjenkjenning hos barna, samt at det skaper systematikk og grundighet. Hvis barnet først har lest en faktabok fra serien, vil det være enklere å sette seg inn i neste bok fra samme serie. En fullstendig serie skal også dekke et helt emne, slik at leseren føler at en har dekket det aktuelle kunnskapsområdet (Mjør 2003). For forlaget er det selvsagt også en økonomisk fordel å lage serier. Har man først utviklet en design kan man bruke den på flere bøker, samt at sjansen er større for at alle bøkene blir solgt hvis de er en del av en serie. Når det gjelder valg av emner i faktabøkene, går det mye ut på det samme. Natur, teknikk, geografi, historiske fenomener og verdensrommet er de mest dekkede emneområdene (Mjør 2003: 164). Om det lages mye faktabøker med disse emnene fordi barn ønsker det, eller fordi voksne ønsker at barn skal lese det, er ikke lett å si. Mjør mener i sin bok at områder som samfunnsspørsmål, politikk, internasjonale konflikter og arbeidslivet ikke er dekket av faktabøker fordi de er ikke-nøytrale emner. Det vil være ulike meninger om emnene, og det innebærer da en stor utfordring å skulle formidle det på en faglig forsvarlig måte (Mjør 2003: 164). Selv tenker jeg at også tiden vi er i har noe med valg av emne. Selv om Eirik Newth sier at faktabøker har vært siden litteraturens begynnelse, er det ikke før det siste tiåret at faktabøker for barn virkelig har skutt fart (Holmefjord 2003: 49). Forl...
Norske faktabøker for barn
Majoriteten i markedet oversatt litteratur (spes. England)
Internasjonale samtrykk: bildene trykkes samtidig for alle utgivelsene, senere tilføyes teksten på hvert enkelt språk
Økonomisk, men generalisert og nøytralt (nasjonale, geografiske, kulturelle trekk borte)
Jonas Bakke: ”Faktabøker som er produsert for å selges på et internasjonalt marked, er sjelden direkte relevante for norske lesere, eller spesielt nyskapende i form og innhold.”
Årsaken til at majoriteten av faktabøkene har vært oversatte, er nok rent økonomisk. Tidligere var ikke etterspørselen for faktabøker for barn så stor, og forlagene ville derfor ikke bruke mange penger på dette. Det ble da gjort såkalte internasjonale samtrykk, på serier som skulle komme ut parallelt i flere land. Samtrykk vil si at bildene trykkes samtidig for alle utgivelsene og senere tilføyes teksten på hvert enkelt språk. Produksjonskostnadene blir da lavere enn om hvert land skulle trykket sin utgave selv. Hadde det ikke vært for denne samtrykketeknikken hadde vi nok ikke hatt så mange faktabøker for barn på norsk (Lancelot 1996). Dette må da sies å være den store fordelen med internasjonal samtrykk, men med den følger også en ulempe. Stoff, tekst og illustrasjoner må passe til barn i mange forskjellige land, og dermed lages det et ”minst mulig multiplum”, som Lancelot kaller det, noe som er gangbart overalt. Det vil si at nasjonale, geografiske og kulturelle særtrekk blir tatt bort, og man får materiale som kan passe til mange land. Derfor ble det til at disse oversatte seriene ofte handlet om ting som var like fjernt for alle, som for eksempel forhistoriske dyr, biografier og lignende (Lancelot 1996). Slike bøker kan være gode nok når det gjelder å dekke kunnskapsområdet de er laget for, men det er så mye mer barn burde få muligheten til å lese om, som følelser, norske særtrekk, barn i andre land m.m. Jonas Bakke sier i sin artikkel i Årboka 2004 at faktabøker som ...
Mer moden tid? Klar for nye spesielle emner, gjerne norskproduserte
Forlagene villige til å investere mer penger i det voksende markedet
Vekst av nye norskproduserte faktabøker
Forfattere: Eirik Newth, Øivind Berg, Harald Skjønberg, Stein Erik Lunde og Helene Uri
Dette er også et eksempel på hva jeg mente med at vi nå er i en mer moden tid. Vi har prøvd den type fellesproduksjon, og sett fordelene og ulempene. Markedet er nå klart for mer spesielle emner, gjerne norskproduserte, og forlagene er villige til å investere mer penger i dette voksende markedet. Som et resultat av dette har det som sagt begynt å komme flere norskproduserte faktabøker, hvor emnene er varierte og interessante. En annen faktor som kan ha spilt med når det gjelder veksten av norske faktabøker, er innkjøpsordningen som ble gjort permanent i 1999. Vilkårene ble lettere for faglitteraturen, og midler til 12-13 titler pr år ble satt av (Holmefjord 2003). Noen forfattere av norske faktabøker er Eirik Newth, Øivind Berg, Harald Skjønberg, Stein Erik Lunde og Helene Uri.
Fordeler med norske faktabøker
Emner som angår og interesserer barn i Norge i dag
Kan legge inn spesielle vinklinger eller informasjoner, spesielt for norske barn
Eks: ”Barnas bok om fjellvandring” av Øivind Berg
Bilder – lettere knytte til egen virkelighet
Språk – norske ord, fraser, faguttrykk
Økonomisk fordel for landet
Valg av emne er en opplagt fordel med norske faktabøker. Bøkene er skrevet for norske barn, og emnene er valgt deretter. Forfatterne kan skrive om emner som angår og interesserer barn i Norge i dag, og de kan legge inn spesielle vinklinger eller informasjoner som er spesielt for norske barn. Et godt eksempel på en slik bok er Øivind Bergs bok ”Barnas bok om fjellvandring”. Boken er gitt ut i samarbeid med Den Norske Turistforening, og inneholder tips, leker, turruter i den norske fjellheimen og mye mer. En slik bok er meget kulturavhengig, og ville neppe fungere som en internasjonal bok (Lancelot 1996: 274). Andre fordeler med norske faktabøker er bruken av bilder og språk. Bildene i en norsk bok kan for eksempel være av norske barn, norske dyrearter og norske steder, i motsetting til oversatte bøker hvor bildene må være generaliserte og nøytrale. Barna vil antagelig knytte de norske bildene lettere til deres egen virkelighet. Språket spiller også en rolle med tanke på ordspill, fraser og norske faguttrykk. Språket blir ofte ikke like godt når det er oversatt, samt at man er med på å bevare standardisert bokmål og nynorsk (Holmefjord 2003: 52). Tilslutt er det jo også en økonomisk fordel. Når handelen og produksjonen holdes innenfor Norges grenser, går det landet til gode, og kanskje kan noen bøker også prøves for salg på utenlandske markeder.
Faktabøkenes fremtid
Konkurrenter: PC-spill (”Lek og lær” ), Internett, strategispill og TV
Fordel, mange kunnskapsformidlere
Utfordring: Ta vare på alle mediene, uansett etterspørsel
Godt stoff tilgjengelig. Bibliotek, skoler og hjem følge opp
Litteratur i bokform er aller høyest aktuelt
Hvorvidt litteraturen har måtte lide for det hektiske, digitale samfunnet vi lever i nå, vet jeg ikke, men at litteraturen har fått flere konkurrenter er i hvert fall sikkert. Barn i dag har mange aktiviteter å fylle hverdagen med, men man må også sette av tid til rolige aktiviteter og intellektuell utvikling. Her kommer faktabøkene inn. Barna kan sette seg ned med en faktabok og finne stoff som er interessant, spennende og lærerikt. Men faktabøkene har også flere konkurrenter, som PC-spill, Internett, strategispill og TV. Internett og TV er underholdere som har kunnskapsrike deler, samt deler som ikke er egnet for barn i det hele tatt. PC-spill og strategispill kan ha ganske lik hensikt som faktabøker, med ”Lek og lær”-spill til PC og strategispill hvor man tilegner seg mye forskjellig kunnskap (Mjør 2003: 180).
Så lenge konkurrentene er andre kunnskapsformidlere, synes jeg ikke man trenger være urolig for at faktabøkene skal forsvinne. Jeg tror man trenger alle disse forskjellige kunnskapsarenaene, og man må se på fordelen ved å ha flere. Populariteten og etterspørselen til de forskjellige mediene kan svinge med tiden, men dette er bare naturlig. Det som er viktig å tenke på er at man tar vare på de medier som finnes, selv om det ikke er på høyden hele tiden. Når det gjelder faktabøker, så er det viktig å hele tiden ha masse godt stoff tilgjengelig. Nye bøker med nye emner og former burde hele tiden produseres, og bibliotek, skoler og hjem må følge opp slik at faktabøke...
Mål for fremtiden: utvikling og nytenkning
L-97 bidro til tilgjengelighet. Skole og læreplanverk fortsette å legge til rette for bruk av faktabøker
Faktabøker godt som lesetrening og innhenting av informasjon
Etter hvert egne forlag?
Faktabøker som egne nettsider?
Faktabøkenes mål for fremtiden er utvikling og nytenkning. Det vil alltid være emner som det egner seg å lage faktabøker for barn om, det gjelder bare å få bøkene tilgjengelig for barna. L-97 bidro til at faktabøker ble mer tilgjengelig og mer brukt av barn, da tema- og prosjektoppgavene kom til i læreplanverket. Forhåpentligvis vil læreplanverket og skolen fortsette med å legge til rette for at barn bruker forskjellig litteratur, deriblant faktabøker. Ikke bare er det fordel å lese faktabøker som lesetrening, men også det å lære seg hvordan man innhenter informasjon. Dette er noe man uansett vil ha bruk for senere i livet, så bruken av faktabøker i skolen som oppslagsverk er veldig viktig. Jeg tror at faktabøker kan være til stor nytte også i fremtiden, selv om hverdagen blir mer og mer innrammet i den digitale verdenen. Enda er det ikke noe grunnlag for å etablere en fagbokredaksjon, lang mindre et forlag, men kanskje kommer dette i fremtiden (Holmefjord 2003: 55). Kanskje ligger det også i fremtiden at faktabøkene som vi i dag kjenner de, blir egne nettsteder istedenfor innbundne bøker, men dette vil tiden vise. Uansett vil barn alltid ha nytte og glede av kunnskap, og dermed trengs det alltid kunnskapskilder.
”Tallenes verden” av Eirik Newth
Faktabok om matematikk
Matematiske spørsmål, forklarer matematiske tegn, naturvitenskap og annen hverdagslig matematikk
Fremstillingsformen: hierarkisk, små kapitler med mindre overskrifter
Eksempler og oppgaver
Humoristisk tone i tekst og bilde
Liten skrift og mye tekst, bok for litt eldre barn
Positiv opplevelse av faget matematikk
”Tallenes verden” av Eirik Newth
”Tallenes verden” av Eirik Newth er en faktabok om matematikk. Den tar opp matematiske spørsmål, forklarer matematiske tegn og naturvitenskap, og mye annen hverdagslige matematikk. Boka er på hele 48 sider, så mange forskjellige temaer blir fortalt om i boken. Fremstillingsformen er hierarkisk, med små kapitler med underoverskrifter. Hver overskrift er formulert for å skape interesse, så det er ikke alltid klart hva kapitlet skal handle om. Dette synes jeg er fin måte å vekke leserens interesse på, og man har helt klart lyst til å begynne å lese kapitlet for å finne ut hva det handler om. Det finnes også en god del eksempler i boka, i tillegg til at det er flere oppgaver som barna kan løse med informasjonen de får. Boka har en klar humoristisk tone, som gjenspeiler seg i både tekst og bilder. Det finnes noen fotografier, men mest fargerike, nesten tegneserieaktige tegninger. Skriftstørrelsen er ikke så stor, samt at det er mye tekst på sidene, så dette er en bok som er beregnet for de litt eldre barna. Boka er skrevet med stor fortellerglede og entusiasme, som smitter over på leseren. Stoffet er interessant og morsomt, og boka gir en positiv opplevelse til faget matematikk.
”Hellige rom: Moskeen” av Geir Winje
Serie om gudshusene i de fem størst religionene
Ment i samsvar med KRL-undervisning
Fortellinger, begrepsforklaringer, bilder og religiøse kjennetegn
Hierarkisk fremstilling: små kapitler, oversiktlige og forklarende
Utenfra-og-inn-prinsippet med moské-tegning
Identifikasjonsfigurer
Ordforklaringer og mange fine bilder
Oversiktlig og interessant, morsom å jobbe med
”Hellige rom: Moskeen” av Geir Winje
”Hellige rom: Moskeen” er en del av en serie om de forskjellige gudshusene i de fem størst religionene, skrevet av Geir Winje. Den er ment å bruke i samsvar med KRL-undervisning på barnetrinnet, men kan også leses som en selvstendig faktabok. Boka inneholder fortellinger, begrepsforklaringer, bilder og religiøse kjennetegn, og det er også her brukt en hierarkisk fremstilling. Innholdet er delt inn i små kapitler, og noen steder mindre underoverskrifter. Titlene på kapitlene er her veldig oversiktlige og forklarende, og det gjør at boka er fin å bruke som et oppslagsverk. Helt først i boka finnes et eksempel på utenfra-og-inn-prinsippet, nemlig en moské hvor man har kuttet av taket og litt av veggene, slik at man kan se rett inn. Dette er en fin måte å vise en tegning hvor man vil ha med både rom, vegger og innhold i rommene.
I denne serien er det brukt forskjellige identifikasjonsfigurer i hver av bøkene, og i denne boka møter vi selvsagt en muslimsk gutt og en muslimsk jente. Vi følger med barna på deres religiøse ritualer, og barna kommenterer hva de gjør. Dette er en fin måte å få barn til å forstå andre barns hverdag på, og man knytter religionen til konkrete handlinger. På grunn av en del vanskelige navn og uttrykk, er det egne ordforklaringer på nesten hver side. ”Hellige rom: Moskeen” inneholder mye fakta om moskeen og hva den brukes til, og alt er forklart på en enkel måte. De mange fine bildene er med på å gjøre denne boka ove...
Kilder
Mjør, Birkeland og Risa: ”Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar”, Oslo 2003, Cappelen Akademiske Forlag.
Holmefjord, Brevik, Kleiva, Sæle og Vestrheim: ”Håndbok i barnebibliotekarbeid: Å formidle litteratur for barn”, Bergen 2003, Fagbokforlaget.
Lancelot og Ørjasæter: ”Barn og bøker”, 1996, J.W. Cappelens Forlag
Kaldestad og Vold: ”Årboka 2004: Litteratur for barn og unge”, Oslo 2004, Det Norske Samlaget.
Kaldestad og Vold: ”Årboka 2002: Litteratur for barn og unge”, Oslo 2002, Det Norske Samlaget.
Forelesning av Trine Solstad 02.02.05 02/02-05, Høgskolen i Vestfold, avd. Eik.
Newth, Eirik: ”Tallenes verden”, 2002, Gyldendal Norsk Forlag AS
Winje, Geir: ”Hellige rom: Moskeen”, 2002, Aschehoug & Co.
Comments