Kapittel 21. Kommunisme og nazisme Elevene skal kunne – vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet Påbygging BOKMÅL
Kapittel 21. Kommunisme og nazisme Elevene skal kunne – vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet Påbygging BOKMÅL
Kommunisme i Russland Revolusjon i Russland – Februarrevolusjonen i 1917 førte til at tsaren ga avkall på tronen og overlot makten til en provisorisk regjering utgått fra nasjonalforsamlingen. – Arbeidere og soldater begynte å velge sovjeter (rådsforsamlinger) som skulle styre hver fabrikk og hver militærforlegning. – Gjennom et kupp i hovedstaden St. Petersburg i november 1917, kjent som oktoberrevolusjonen, tok Lenin og bolsjevikene makten. Påbygging
Årsaker til at tsarregimet falt – Tap i krigen mot Japan i 1905. – Første verdenskrig. – Økonomiske og sosiale problemer i Russland. – Det fantes ikke et liberalt borgerskap som kunne drive fram økonomiske og politiske reformer. – Brutal undertrykkelse av all politisk opposisjon. Påbygging
Borgerkrig og krigskommunisme – Hovedstadskuppet i 1917 ble etterfulgt av en blodig borgerkrig (1918–1922). – Terror ble et redskap for omdanningen av det russiske samfunnet. – Krigskommunismen – beslaglegging av avlinger, konfiskering av industribedrifter og nasjonalisering av banker - ble avgjørende for utfallet av borgerkrigen. Påbygging
Revolusjonen og borgerkrigen raserte økonomien i Russland – 1921: Lenin slapp markedskreftene fri gjennom en ny økonomisk politikk (NEP) for å få hjulene i gang igjen. – 1922: Den nye kommuniststaten ble formelt organisert som et løst statsforbund og fikk navnet Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (Sovjetunionen). Påbygging
Sovjetunionen under Stalin – Sovjetunionens første femårsplan ble iverksatt i 1928. – Jordbruket ble tvangskollektivisert. – Flere millioner bønder mistet livet. – Stalin brukte tvang for å få arbeiderne i Sovjetunionen til å produsere mer. – Fra midten av 1930-årene ble terroren rettet mot folk i kommunistpartiet, statsapparatet, hæren og sikkerhetspolitiet. – Nesten 1 million mennesker ble henrettet. Påbygging
Nazisme og fascisme – Det italienske fascistpartiet, Fasci di combattimento, (Kampforbundene), ble stiftet i Milano i mars 1919. – Det tyske nazistpartiet ble stiftet i München i januar 1919, og tok året etter navnet Det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP). Påbygging
Fellestrekk mellom fascisme og nazisme – Begge partiene krevde absolutt lydighet mot føreren. – Begge betraktet vold og terror som akseptable politiske virkemidler. – Begge var svært opptatt av ritualer og av ytre effekter som uniformer, faner, sanger og marsjering. – I den tyske nazismen var rasisme og særlig antisemittisme et bærende element. Rasismen var også til stede i den italienske fascismen, men ikke i samme ekstreme grad. Påbygging
– 1919–1920: Kamp mot sosialistene ga fascistene bred oppslutning i Nord-Italia. – 1922: Om lag 25 000 fascister marsjerte mot Roma og krevde at Mussolini skulle bli regjeringssjef. – Mussolini ble leder for en samlingsregjering. Men terroren fortsatte, og etter en tid avskaffet fascistene demokratiet. Påbygging
Hitler blir diktator – I 1932 ble NSDAP det største partiet i Riksdagen. – President Hindenburg bad lederen for NSDAP, Adolf Hitler, om å bli kansler for en koalisjonsregjering. – Hitler skrev straks ut nyvalg, og da riksdagsbygningen brant midt under valgkampen, benyttet Hitler anledningen til å oppheve presse- og trykkefriheten og alminnelige borgerrettigheter. – Ved valget i 1933 oppnådde nazistene 44 % av stemmene. – Den nyvalgte Riksdagen vedtok fullmaktslover som ga Hitler uinnskrenket makt. Han ble president og øverstkommanderende for hæren. Påbygging
Hvorfor fikk nazistene makten? – Den økonomiske krisen førte til at både arbeidere, borgerskap og storindustrielle kretser så sin redning i NSDAP. – Fredsavtalen etter første verdenskrig var en årsak til det økonomiske uføret i Tyskland. – Følelse av nasjonal ydmykelse som Hitler kunne spille på. – Nazistene forsto, behersket og utnyttet propagandaens kunst. – Antinazistiske partier, særlig innen arbeiderbevegelsen, hadde vanskelig for å samarbeide på grunn av Sovjetunionens politikk. – Tradisjoner i tysk kulturliv: Mange historikere har lagt vekt på at de idealer som sto sterkt i nazismen – nasjonalisme, autoritetstro og antisemittisme – også ble forfektet i det før-nazistiske tyske samfunnet. Påbygging
Den nazistiske staten – I likhet med fascistene i Italia overtok nazistene all makt i samfunnet der de kunne. – NSDAP ble det eneste tillatte partiet. – I statsapparatet ble det satt inn nazister som overvåket og kontrollerte at funksjonærene fulgte nazistisk politikk. – Et propagandaministerium ble opprettet for å indoktrinere befolkningen. – Nazistene opprettet et hemmelig politi og anla konsentrasjonsleirer der politiske motstandere ble internert. Påbygging
– Ved hjelp av storstilte byggeprosjekter (jernbane og motorveisanlegg, fireårsplaner for industriproduksjon og rask militær opprustning) fikk nazistene hjulene i gang igjen. – Sigøynere og homofile ble forfulgt. – Nazistene drev systematisk avliving av mennesker med fysiske og psykiske handikap. – Antisemittismen, det vil si forfølgelse av jøder, ble satt øverst på dagsordenen. Påbygging
Comments